En av de tingene jeg liker aller, aller best ved våren, er den deilige hagetiden.
Løkene som vi heldigvis rakk å få i jorden før tælen kom i fjor høst, de spirer, gror og forvandles dag for dag, helt til de strekker seg mot himmelen som de vakreste tulipaner. En titt ned i rusk og rask i gamle bed, uten helt å huske hva slags planter jeg hadde der i fjor, for så å følge spent med i bedene gjennom våren. Kanskje vi blir gledelig overrasket når den ene planten etter den andre dukker opp fra det som virker å være intet? Lure på om det som vokser opp er en nydelig staude som jeg kommer til å elske som mitt fjerde barn, eller om det er et ugress jeg bør nappe opp med roten, for at det ikke skal ta over hele hagen og skjemme oss ut ovenfor de som virkelig vet hva de snakker om. Legge planer for hvilke forandringer hagen skal få ta del i denne sesongen, uten selvinnsikt nok til å erkjenne at vi mest sannsynlig ikke kommer til å få gjennomført halvparten av alle planene vi setter oss fore.
Dagene er lyse, kveldene likeså, og det føles rett og slett som at døgnet har fått noen ekstra timer. Det er en deilige følelse, det å kjenne at energien strømmer ut i hver celle i kroppen. Det som i høst og vinter virket som et ork, medfører nå tendenser til hinkehopp og sprett, ja, selv på den aldrende Husfrua, altså. Måltidene gjøres enklere og enklere jo varmere det blir i lufta, og enhver unnskyldning og anledning til å spise ute, utnyttes og benyttes til det fulle. Brødskiver til middag? Såklart, vi lager piknik i hagen! Frokost ute i hagen, før skole og barnehage? Null problem, hvem tar med kornblandingen og hvem tar melken? Suppe, tortillas, fisk, pizza, kjøtt eller grønnsaker til middag? Høres deilig ut, vi tar det på grillen og spiser ute, davel! Klart vi gjør!
Til tross for at jeg elsker hagetid, og omtrent sitrer etter å få kommet meg ut for å luke og ordne, har tiden villet det anderledes i år. Denne våren har gått med til hektisk, spennende jobbing, i tillegg til at formen har hanglet en uke her og en uke der, og det har følgelig ikke blitt tid til pleie og stell av den gamle, gode hagen vår. Virkelig – ingen verdens ting, hverken av luking, fiksing eller viktigere; å få sådd deilige ting i grønnsakshagen min. Med den varme, og likevel passe fuktige, våren vi har hatt i år, har det dermed vært gode vekstvilkår i hagen. Ugress som får sol, vann og får stå i fred, det vokser, gror og tror etterhver at det er den nydeligste prydbusk.
Heldigvis for oss, selv en igjengrodd hage et prosjekt som kan være riktig så overkommerlig, om man bare samler troppene og kommer igang. På søndag i helgen som var, ble derfor alle planer avlyst og til tross for strålende sol, bestemte vi oss for at strand fikk være strand; det var tid for hagearbeid! Småtrollene ble innlemmet i prosjektet, vi gikk løs på til planleggingsfasen, definerte oppgaver og fikk etterhvert utdelt bestemte oppgaver; det var tid for å få hagen i passelig okay stand igjen! Og for en deilig dag det ble!
Hekken ble trimmet, bed ble rusket opp i, planter ble flyttet og rosebusker strammet opp. Terrassen fikk seg en god spyling, ugresset i grusen fikk en omgang saltvann og busker og trær fikk døde grener klippet vekk. Kjøkkenhagen ble luket, og er nå klar for planting av hva nå jeg kan finne av ting som vil gro og gi oss en fin avling gjennom sommeren og høsten. Kantklipperen fikk svingt seg, EkteMannen like så, og det hele ble en skikkelig, skikkelig fin familiedag! Som selve kronen på verket, duket svigers opp og bidro med både tips og praktisk hjelp, før vi alle spiste hjemmelagde hamburgere, stekt på grillen, mens vi satt på terrassen i hagen. For en dag!
Nå har vi en hage vi trives med igjen! Det betyr slettes ikke at vi er ferdige, at det ikke finnes ugress igjen eller at vi har alt for store forhåpninger om enorm avling fra kjøkkenhagen i år. Mye gjenstår, men det hele er mye mer overkommerlig og man kan ta litt hist og her. Det viktigste er nemlig; hagen er åpnet for sesongen, hele familien VU flytter ut og vi håper sesongen varer til langt, langt ut på høsten!
Tidligere i vår ble jeg utfordret av Norges helt klart flinkeste og beste hageblogg, Moseplassen.com, til å bli med i bloggstafetten #SummendeHager – og dette er altså mitt bidrag. Som mange antakelig har fått med seg, humla er ei frøken vi må stelle ekstra godt med nå – for at det skal fortsatt være hager å stelle med i årene fremover. Både humler og bier gjør mye viktig og bra for naturen, ved å sørge for at planer og trær kan lage frukt og frø, men disse små hjelperne er nå i reduksjon og vi må alle trå til for å skaffe humler og bier bedre levekår i vårt samfunn, rett og slett for å ikke skape et voldsomt problem for oss selv i årene som kommer.
I vår Rhododendronbusk er det ingen tvil om at humlene trives – og legg særlig merke til de hvite klumpene på beina; den samler blomsterstøv som en helt av de sjeldne! 🙂
På mine hagevandringer rundt fra blomst til blomst, plante til plante, merker jeg at det er enkelte planter humlene er mer glad i enn andre – som Rhododendronbusken for eksempel. Vi har en gammel hage, en hage som i utgangspunktet var mine besteforeldre sin, deretter mine foreldre sin – og som nå er vår. Det er derfor mye i vår hage som bare er der, uten at det er en bevisst mening bak det hele. Jeg kan derfor ikke si at jeg har gjort hagen vår humle- og bievennlig på noen som helst måte, men det skal helt klart være en tanke jeg har med meg ved nye kjøp til hagen. Anne på Moseplassen har laget en god oversikt over hvilke planer, blomster og trær som humler og bier liker ekstra godt, og det er vel verdt å ta turen innom henne for å lære mer.
Les mer om hva du kan gjøre for å sikre humler og bier gode levekår hjemme hos deg, enten du har hage, balkong, terrasse eller bare en liten krukke på trappen – her kan alle bidra! Les mer om kampanjen for å gi humla bedre levekår, på Annes Moseplassen-blogg – kanskje du selv har lyst til å være med å spre det summende, gode budskap i sosiale kanaler?
Bildene i dette innlegget knipset jeg med telefonen min (med Sony QX100-linse, elsker den!), etter vanning, samme dag som vi kom hjem fra langhelgen vår i Bergen i uken som var. Det kilte i magen på vei hjemover, rett og slett fordi jeg gledet meg sånn til å se hvor langt blomstringen i hagen var kommet. Og hagen leverte virkelig over evne, særlig ettersom den hadde blitt vanskjøttet hele våren.
Trives du med hage, luking, planting og det å se ting spire og gro? Har du noen favorittplanter i hagen? Eller noen gode tips du vil dele? Kan du navngi noen av plantene i mitt innlegg? Jeg kan ikke navnene på alle selv, og blir glad for info 😉
Legg igjen en liten kommentar til meg, davel!
Avslutningsvis vil jeg utfordre andre fine bloggere om å bli med i denne bloggstafetten, og gi sitt bidrag til å spre budskapet om at vi trenger å gi humler og bier bedre levevilkår. Ingunn med Nostalgiske Nooria, Cathrine med SerendipityCat, Anne med Fru Perez Personlig, Karianne med Mammadamen, Marthe fra Marsipan & Smilefjes og Jorunn med Frøken Makeløs – er dere med?
La humla suse og nyt sommeren, fine folk!