Akkurat, ja. Da er det på en måte opplest, vedtatt og skrevet i stein; Jeg er rett og slett gammel. Ikke akkurat hundre år gammel, pensjonist og slikt, men voksen. Ordentlig voksen. Sånn voksen som unge nå til dags ser på som urgammel. Sånn «herregud, se gamla som har forvilla seg inn på hiphop-konsert’n ‘a!»-gammel. Ser man det, der dukket det jaggu opp enda et bevis på hvor voksen jeg har blitt; ‘Unge nå til dags’ skrev jeg. Sukk…
Når det er sagt; Herreminhatt for en kul konsert i går! Snoop Dogg var i byen, og jeg hadde fått billett til konserten hans på Sentrum Scene av min kjære søster, Marianne. Hun hadde heldigvis kjøpt en billett til seg selv også, ellers ville det hele nok blitt ganske så stusselig. Så stusselig at jeg antakelig hadde måtte tatt opp strikketøyet mitt mens jeg ventet, og da hadde jeg vel tippet over fra ‘voksen’ til ‘olding’ på en-to-tre.
Marianne og jeg ville gjøre en helaften ut av det hele, og møttes kl 17 for å nyte en bedre middag. Her kunne vi valgt noe ekstravagant og flott, men det ble People’s rett ved siden av Sentrum Scene. Vanskelig for to husmødre å slå av den delen av hjernen som vil tenke praktisk til enhver tid, så da slo vi oss altså ned nærmest mulig. Etter at texmex-middag og 2 stk Corona var konsumert, stilte vi oss i køen. Altså, vi stilte oss bak de 5 kule kidsa som stod foran oss. Det er klart det er lurt å stå tidlig i kø. Da slipper man jo å stå lenge i kø. Hvis du skjønner… Hm. Altså, vi gikk tidlig i køen, for å slippe å stå lenge i kø. Men vi stod jo en stund i den køen før de åpnet dørene da, så vinningen gikk kanskje opp i spinningen. Irrelevant, selvfølgelig.
Vi kunne velge og vrake hvor vi ville sitte. De 5 kule kidsa løp selvfølgelig helt frem til scenen, og det er jo greit – vi er jo alt for voksne til at vi hadde lyst til å stå foran og hoppe gjennom hele konserten. Vi ble riktig så lykkelige da vi så at Galleriet var åpent og det var flust med sitteplasser der. Phew, da slapp vi stå… Og den sitteplassen vi kapret, ble vi sittende på. I ganske så mange timer faktisk. Dørene åpnet kl 20 og Snoop Dogg er akkurat passe arrogant, så han gikk selvfølgelig ikke på scenen før kl 23:05. Så det var jaggu enda godt at vi kom oss i køen tidlig, slapp inn nesten først, fikk oss sitteplasser – for så å sitte der i 3 timer. Vi kunne vært på en kafe og spilt backgammon og drukket mye trengt espresso til nærmere 22:30, for så å dumpe inn på konserten just in time. Jaja, det var uansett en bra DJ som varmet oss opp, og veldig, veldig mange rare mennesker å se på, så da koste husmødrene seg.
Egentlig ikke rart jeg defineres som gammel, utdatert og kjedelig. Her et lite knippe av mine tanker ila disse tre ventetimene;
«Guri, de skoene der må være utrolig upraktiske og vonde. Stakkars jente.»
«Virkelig, det der er da vel en topp og ikke en hel kjole? Stakkars, hun har sikkert ikke skjønt det. Hun er sikkert flau nå…»
«Det må da bli veldig varmt under alle disse capsene?»
«Er ikke skjorts-sesongen over for i år? Selv med den stormaskede nettingstrømpebuksen under, så må det nødvendigvis trekke både her og der.»
«Pokker, jeg skulle rett og slett tatt på meg grilldressen min og sklidd rett inn her.»
«Er det virkelig nødvendig å hoppe og danse så fælt? Jeg får jo ikke sett noe.»
«Hmm, all denne ledige ventetiden… Kanskje jeg kan ta frem boka mi?»
Så kommer selveste Snoop Dogg på scenen, og alt er glemt. Jeg var veldig spent på om han bare skulle spille fra de nye plata, men det gjorde han ikke, så det ble faktisk flere låter jeg kunne nynne med på. Okay, det der er løgn. Jeg skreik med. Sammen med fjortisene. Og de kule hiphoperne. Henda i været og nikke takten med hodet (trampe takt, nikke takt? hmmm). Så sikkert ut som en idiot, men hadde det fantastisk! Han sjarmerte helt opp til øverst på hylla der hvor vi satt godt plantet i setene våre. Enda han kalt meg både bitch og ho’, så vet jeg at han egentlig likte at jeg var der. Det så jeg i øynene hans. Han rocket løs med den tynne, rare kroppen sin. Og han rappet. Skikkelig bra, både den mer melodiske syngingen han har begynt med, men også den mer karakteristiske snakke-rap’n sin. Digger begge deler.
Så jadda, da kan jeg si til mine tre små når de blir store, at mor har vært på hiphop-konsert. Bare så synd at de da ikke kommer til å skjønne hvem Snoop Dogg er, for han er jo såååå ute, så det blir vel null cred’ på meg likevel.
Men moro var det 😉 Tusen takk for billetten, Marianne!
PS: Bildet er lånt fra VG Nett, og deres anmeldelse av konserten kan leses her.