Astrid Valen-Utvik
4. juni 20082 min
Tenk om man hadde hatt samme læringskurve som voksen som man har det første året man lever! Utrolig at man bokstavlig talt kan følge utviklingen fra dag til dag. Et smil en dag, to neste og så mer og mer kontakt. Vi blir bedre og bedre kjent og skjønner hverandre bedre for hver dag som går. Linnea er mer våken og med på ting som skjer rundt henne. Og hun skjønner at om hun skriker på sin særegne hvesete måte (vi kaller henne bare «the snake»), så kommer vi ilende til, mens om hun bare sutre litt, så blir vi sittende i sofaen, smiler til hverandre og sier «å nei du frøken, den der går vi ikke på – du sovner nok nå»… 🙂
Vi var på kontroll på helsestasjonen med henne på mandag, og frøkna vår har lagt på seg helt perfekt – 1 kilo siden hun ble født og er nå oppe i 4.720 gram. Vi har fått mange kommentarer på at hun har blitt så lang, så det var vi spente på å få målt – men det skal visst ikke gjøres før de er 3 mnd gamle pga noe hoftegreier. Vi kunne ta en cirkamåling, og da fant vi ut at hun har vokst bra, ja. Over 6 cm på 1 mnd! Så da er det bare å pakke bort klær i størrelse 56 også, og kaste seg over størrelse 62 – noe som egentlig passer veldig bra, for vi har fått så utrooolig mange fine kjoler og stæsj i den størrelsen. Og været tilsier virkelig at vi får brukt for lette og nette kjoler i tiden fremover. En artig greie med å ha jentebaby, må jeg si – og veldig uvant.
Vel, hva er konklusjonen? Nei, tre barn er ikke uoverkommelig, bare litt ekstra arbeid nå i starten, men snart skal vi nok bli en familie som går på skinner igjen – bare gi oss litt tid. Foreløpig skal vi kose oss mest mulig mens vi smører maskineriet… Hehe!
On that note …nå skal det kopes litt foran tv før jeg kaster inn håndkleet og stuper til sengs!