Astrid Valen-Utvik
23. jan. 20102 min
Og jammen dugde det!
En film jeg ikke har hørt noe som helst om på forhånd. Filmen ble laget i 2008, men jeg har virkelig ikke fått den med meg på noe vis i filmblader eller liknende. Det er litt underlig å se film man ikke har hørt noe som helst om, for man vet ikke om man ser en thriller, drama eller komedie – selv om Jennifer Aniston i hovedrollen indikerer dårlige odds på at vi ser noe annet enn en romantisk komedie.
Denne filmen vil jeg kalle et hederlig unntak fra hennes ‘tradisjonelle’ romantisk komedie-roller, selv om det er en «han vs henne, og jo – naturligvis er det en ekstra en han til også»-plott i denne filmen. Om jeg må klassifisere den, så vil jeg kalle det en morsom dramafilm. Det var befriende å se en kar som jeg ikke har sett i hundrevis av tilsvarende filmer før, Steve Zahn. Pussig nok så jeg faktisk Steve Zahn i går, i en film jeg har sett ekstremt mange ganger før, nemlig You’ve got mail. Fantastisk film, ikke så fantastisk rolle for Steve. Men – i denne filmen her, fikk jeg virkelig sansen for Steve.
Woody Harrelson har også en liten rolle i denne filmen og han er virkelig en skuespiller jeg har utrolig sansen for. Jeg mistenker at grunnen til at jeg liker han så godt, er fordi han spilte i filmen White Men Can’t JUMP (undertegnede ble gjort oppmerksom på den pinlige skrivefeilen av søteste Tanja. Også på favorittfilmen, da gitt!). Ikke så selvforklarende den logikken der – men jeg altså har spilt basketball i mange år og dette var en av de kuleste filmene jeg visste om da jeg var i mine ungdomsår. Og dere vet hva man sier om en ungdomsforelskelse…?
Jeg vet ikke om det er fordi vi hadde null forventninger og null forestillinger om denne filmen i forkant. Om det var det at det eneste vi visste om den var at den het Management og at Jennifer Aniston spilte i den, om det var akkurat det som gjorde at våre forventninger var satt til null. Men utfallet er uansett; Vi likte den godt, faktisk både Ekte Mannen og jeg.
Det at Ekte Mannen ser en hel film gjennom, uten å sovne, et kvalitetsstempel så godt som noen Oscar – for jeg kan virkelig ikke huske sist vi startet å se på en film – og så fullførte hele filmtittingen i våken tilstand, sammen. Nesten litt rart å se han våken, etter så lang tid i filmensomhet – men veldig, veldig koselig.
Er du i humør for en film om livet, om tilfeldigheter og om naiv ærlighet? Se «Management»!