Astrid Valen-Utvik
31. juli 20092 min
Så var det nok en gang klart for at denne husmora skulle bevege seg utendørs uten mann, barn og et lass med remedier til de nevnte partene. Verdens søteste Piamia hadde gitt meg en billett til Madonnas konsert på Valle Hovin i går og vi så frem til en strålende dag på en strålende konsert, med strålende vær. At det ikke ble helt sånn, kan du være helt sikker på…
Jeg er av den oppfatning at det ordner seg, alltid – så da vi kom ut fra Sjakk Matt etter en bedre middag, litt neglelakking (selvfølgelig!) og dype diskusjoner (om barneoppdragelse, ferieplaner og ….øh, strikkeoppskrifter?), sleiket vi i oss solstrålene og nøt den blå himmelen. «Det var det jeg sa, det ordner seg alltid for snille piker – selvfølgelig blir været bedre enn alle trodde på forhånd!»
Nuvel. Idet vi ankom Helsfyr tbanestasjon hadde slusene åpnet igjen, regnponsjoer ble solgt for en sikkert alt for dyr penge og vi trasket som sild i tønne i gjørme og vanndammer til Valle Hovin. Vår ide om at å komme ‘passe sent’ så vi ikke var som de gale folkene som elsker å stå i kø for å kunne være så heldige å igjen stå i kø helt foran scenen, slo grundig feil. ‘Alle’ hadde bestemt seg for å se an været og drøye ankomsten, så sild i tønne ble en understatement utenfor inngangene.
Vi var nok ikke de mest optimistiske foran denne konsertopplevelsen.
Det var nettopp denne oppladningen som var med på å gjøre at vi ble så himla godt fornøyd med Madonnas opptreden på Valle Hovin i går? For det var vi – mer enn fornøyd!
At Madonna klarte å få med seg 40.000 folk på den måten hun klarte, med sin ‘fuck-the-rain’ og ‘I’m risking my life for you up here!’-holdning, synes jeg er helt fantastisk! Jeg synes kritikken ift for stor remixing av gamle låter er fullstendig tullete, det var ingen av låtene som var uigjenkjennelige – de hadde fått en sexy ny, dansbar drakt, men det hadde jeg også forventet. Madonna er ingenting om ikke utrolig god til å fornye seg, så at hun skulle spille gamle låter i 80ish-style, hadde jeg ingen stor tro på. Og det hadde jeg heller ikke behov for. Hun rocket Valle Hovin, om enn litt forsiktig i skrittene, ikke 110% i frasparkene, men det syntes denne gamle husmora bare var veldig fornuftig gitt det våte scenegulvet.
Min magefølelse ift gamle og nye låter, var nok minst 60-40, hvis ikke 70-30. Kan hende magefølelsen blir lurt av at jeg har hørt flere av låtene fra hennes nyeste album enn jeg egentlig er klar over, men uansett syntes jeg blandingen var helt strålende! Vi rocket med til det meste og syntes showet rundt passet perfekt til musikken, dama og danserene.
Likevel, summa sumarum tror jeg konsertopplevelsen i går ble akkurat så bra, perfekt og strålende som den ble – på grunn av alt som ladet opp til denne konserten og ikke minst; på grunn av verdens beste konsertpartner!
Takk for dansen, Piamia – jeg gjør det gladlig igjen!