• Astrid Valen-Utvik

Vår, supperåd og hagearbeid

Det er så deilig at våren nå endelig ser ut til å ha satt seg!

Lyse dager, blå himmel og sol innimellom, grønnbrunt gress, stadig mindre snø og ikke minst; varmere temperaturer. Her føler vi det som vi har våknet opp fra en slags vinterdvale og at vi nå kjenner energien og humøret strømme på. Ikke at vi har vært gretne eller at vi ikke har sett folk i løpet av vinteren, men det er helt klart at ting er mye enklere når det nå er vår. Ungene løper over til kompiser, er ute og leker uten at vi foreldrene nødvendigvis må henge med, det er ikke to-tre lag med klær som skal av og på – livet er rett og slett mye enklere!


For ikke å snakke om hvor utrolig stas vi synes det er å ha en stor, fin hage å sulle rundt i! EkteMannen omtaler seg selv som godseier og innbilder seg at han har flere mål tomt som han stadig må ut og fikse litt på. At vi et knapt mål tomt, inkludert grunnen huset vårt står på, og at hagen stort sett er greit opparbeidet av mine foreldre i en god del år nå, det skal man naturligvis ikke påpeke i alt for stor grad. Både EkteMannen og husfrua finner (på) prosjekter vi koser oss med – og det er vel det som er viktig, at vi koser oss med det, mener jeg!

Siden de to siste dagene av påskeferien var forholdsvis fine værmessig, spratt vi ut i hagen og satt igang! Det har virkelig kriblet i fingrene etter å komme igang og jeg har stått i kjøkkenvinduet og sett snøen minke dag for dag. Nå var det så smått kommet knopper her og der, en liten fjellknaus var klar for å bli strippet for mose og ugress for å gjøres klar for koselig planter og små vanndammer som jeg innbilder meg skal dukke opp der, rosebusker har blitt trimmet litt og ikke minst; frukttrærne har blitt beskjært etter alle kunstens regler. Noen som faktisk, tro det eller ei, innebar at husfrua både klatret i de nevnte trærne og benyttet høy stige for å komme til grener som måtte beskjæres. Og ja, det innebar også at husfrua falt ned og har en smule vondt i armen, men denslags må man vel regne med ikke sant, når man tross alt er godseier?


Forresten; Når jeg sier «etter alle kunstens regler» så mener jeg det helt bokstavlig talt. Det er nemlig en av fordelene ved å bo på en familietomt som vi gjør. Når man har en oppgave som skal løses og man er litt usikker på hvordan dette best skal gjøres (er det lov til å kutte her eller der eller aldri?), så roper man et kjekt lite kallingsrop («jeg trenger hjelp i hagen!») og så iler det til minst 5-6 stykker. EkteMannen har lyst til å ta sagen og øksen og kutteren i egne hender og gå løs på det han måtte ønske. Min far er hans alibi, for han sier stort sett ja til hva enn ideer EkteMannen måtte presentere. Derfor er jeg glad jeg har mitt trumfkort; Ingenting alvorlig skjer i min (ok, vår!) hage før jeg har hørt med min tante Nanny om det er greit. Hun lærer villig vekk og har ofte et litt mer estetisk syn på det hele også, i tillegg til at hun kan mye om hva som er best for ulike busker, blomster og trær. Sett utenifra så ser vi nok ut som et helt vidunderlig supperåd som tar alle avgjørelser i en sammensurium av at kaos – men jeg er strålende fornøyd! Ekspertisen er for hånden og jeg lærer og lærer og lærer (…noe som ikke er så inderlig pussig, siden jeg kan minimalt om hage, blomster og trær fra før).

Vil noen se hvordan en godseier ser ut forresten, så ta en titt på bildet øverst til høyre i den øverste bildeserien. Akkurat sånn sprader han rundt på eiendommen sin, med armene i siden og lett herskende blikk utover arealene.

God VÅR alle sammen – jeg er helt overbevist om at vi går en vidunderlig tid i møte!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.