• Astrid Valen-Utvik

Tredjemann på lasset?


Det er noe som er anderledes med å være født inn i en familie som det tredje barnet, tenker jeg. Dette kan sikkert lillesøster Jannicke alt om, men jeg merker det jo bare på hvordan vi har det med Prinsesse Minstemann. Hun er med på slepet så og si over alt, hun krever veldig lite i forhold til egne rutiner og regler og gjør stort sett det vi gjør. For det er jo ikke til å legge skjul på; Man hadde virkelig bedre tid med ett barn. Og med to barn. Så – da vi i dag hadde anledning til å dille og dulle og ha en ordentlig jentedag her hjemme, så grep vi den sjansen med begge hender!

Prinsesse Minstemann koser seg hjemme, selv om hun nok synes det kan være vel kjedelig å ikke ha noen andre barn rundt seg. Hun er flink til å engasjere seg selv og bare hun får et lite puff i baken så hun kommer seg opp i sofaen, så danderer hun puter og kroppen og boka si sånn at hun har det riktig så komfortabelt. Bare se her;


Må også vise dere noe jeg sikkert burde hatt dårlig samvittighet for, men som jeg har bestemt meg for å elske og ære og ikke forbinde med dårlig samvittighet i det hele tatt. Som mine lesere kanskje vet, så brakk jeg (antakelig) lilletåa for 2-3 uker siden. Ikke en behagelig affære og selv om ting går veldig mye bedre nå, så er det fortsatt ikke helt på stell med den tåa. Blant annet er det vondt å gå med sko på, noe som er særs upraktisk i forhold til hente og levering av barn i barnehage. Det er riktignok ikke snø ute enda, men tror det hadde blitt temmelig kaldt å gått barbeint.


Og – for en uke siden var det en vennlig sjel som tipset meg om å gå med tresko, da det ikke klemmer på tær og forhindrer foten fra å presses nedover. Så, da jeg i går var innom den skjønne Rustikk Interiør her på Nesodden for å kjøpe med en liten vertinnegave til Lena – da lyste disse her mot meg! Jeg har sett på de før, både i butikk, på nett og rundt omkring på blogger. Og jeg har lest mye skryt om de. Så, med min vonde tå i mente, blendet av deres skjønnhet, snek jeg de med meg.

Erfaring så langt? De er nydelige på føttene, både Ekte Mann, Prins 1 og Prins 2 utbrøt at de var kjempefine, så den dårlige samvittigheten forsvinner som dugg for solen her jeg sitter…

Nå venter Prinsesse Minstemann og jeg formiddagsbesøk av en venninne som ble særdeles nysgjerrig på hva hun hadde skrevet i skoledagbøkene mine. Det er fyr i peisen, stearinlys er tent, kaffen er underveis og hvetebakst fra svigermor står til luning i komfyren.

Jeg tror dette blir en strålende dag og ønsker dere alle akkurat det samme!


0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.