De siste dagene har virkelig vært dager hvor jeg har fått kjenne ekstra godt på de nære og store følelsen i livet. Dagene har variert fra dager med store, varme smil rett fra hjerterota, til dager med store, våte tårer fordi et vakkert hjerte sluttet å slå. Slikt kan gjøre selv den mest hardhudet blant oss ganske utslitt følelsesmessig, men jeg har tatt disse dagene innover meg, og kjent godt på det som har kommet. Jeg har en fornyet energi, et fokus og en indre ro for tiden – og jeg tror det er derfor jeg opplever at disse dagene forsterker den gode spiralen, fremfor å vippe meg av pinnen og stresse meg opp over alt jeg ikke får gjort når jeg tenker jeg burde ha gjort det.
Etter en særdeles hektisk høst med flust av faglige, spennende oppgaver, i tillegg til et par-tre uker med sykdom i kroppen, har jeg rett og slett satt på bremsene. Jeg har takket pent nei til enkelte oppgaver og hyggelige avtaler, jeg har sendt noen jobbforespørsler videre til andre flinke folk – og jeg har, som nevnt tidligere, jobbet med å få struktur og oversikt over aktiviter og gjøremål både for vårt firma og familien som en helhet. Og for en fantastisk effekt dette har hatt!
Jeg merker godt at når jeg er midt oppi en veldig hektisk periode, så lar jeg den ofte bli enda mer hektisk enn den strengt tatt trenger å være. Alt går så fort og jeg klarer ikke stoppe opp lenge nok til å få oversikten, prioritere og legge inn gode og energibringende pauser. Heldigvis har jeg en god, raus venninne som deler flust av råd for denslags, nemlig fine Cecilie Thunem-Saanum. Hennes råd i situasjoner som jeg nettopp beskrev, er noe sånt som:
«Når det koker som verst; ta fri!»
Cecilie skriver også for magasinet Stella, og hun har utdypet dette tipset i en av artiklene sine der:
Skill mellom travel og stresset! Vi får stadig høre at vi er så travle, som en negativ ting. Det er godt ment, men det er stor forskjell på travel og stresset. Travel er bra, når vi er strukturerte og har muligheten til å påvirke dagen, ta pauser, endre planer, snu på aktiviteter og omprioritere i kalenderen. Og å ta fri. Stresset? Da mister vi kontrollen, arbeidsgleden, følelsen av å selv kunne påvirke egen hverdag. Når du mister hodet: Stopp opp, ta en treningsøkt, gå på kafé eller gjør noe annet du ikke har tidsmessig råd til. Det gjelder å fjerne seg fra kaoset mentalt, for å få ro nok til atter å prioritere riktig (les hele artikkelen om tidsbruk i Stella her).
Klokt råd fra klok dame, så jeg fulgte altså Cecilies råd og satt bremsene på. Det ga meg rett og slett en ganske annen hverdag. Det skapte rom for og tid til å få oversikt, jeg kunne prioritere, og jeg skapte meg rom for å gi meg selv gode pauser. Akkurat slik jeg ønsket meg og hadde behov for. Det betyr definitivt ikke at jeg tar fullstendig ferie fra jobb og gründerliv, eller fra livet generelt, men det betyr at jeg får tid og rom nok til å ha den gode balansen av jobb og privatliv som får det beste ut av begge deler.
En av pausene jeg var rask med å få booket inn, var å ta en hel arbeidsdag fri. Det er altså ikke slik at vi jobber døgnet rundt, hver eneste dag, og aldri har fri – definitivt ikke! Det er likevel ganske fullt i min kalender (heldigvis!) og dermed ikke alltid like lett å planlegge private ting langt frem i tid, i hvert fall ikke på ukedagene. Men; min søster og jeg ville starte en ny tradisjon i år – og nå gleder vi oss til å følge den opp i årene som kommer. Hele torsdag denne uken ble satt av til en heldagstur til hovedstaden med våre fine prinsesser. Min skjønne niese er fem år, vårt prinsesseSmåtroll er 4 1/2 år – og de er verdens beste kusinevenninner. Vi ønsket å gi oss alle fire en dag med fullt fokus kun på oss jentene – og for en fantastisk dag vi fikk!
En hel dag, med verdens fineste kusine – og dilling og dalling på høyt nivå!
Dette var en dag det var strengt forbudt å booke inn kundemøter, viktige telefoner eller andre arbeidsrelaterte gjøremål, for dagen skulle ha fullt fokus på oss jentene. Vi tok tidlig båt inn til hovedstaden, spiste lunsj, shoppet, tuslet gatelangs og spiste middag – og så avsluttet vi det hele med Kardemommeby-teater på Nationalteateret. Fantastisk dag og kveld fra ende til annen, og storveis for både små og store jenter. En dag som går rett inn i minnebøkene, og jeg håper vi klarer å lage en god og lang tradisjon ut av dette. Absolutt en dag som varmer mammahjertet og som får meg til å smile rett fra hjerterota!
«Mamma, kan vi ikke slutte i barnehagen og gå på teater hver eneste dag?»
Denne uken har likevel også vært uken som rommet store, våte tårer. Ungenes kjære oldemor og EkteMannens kjære mormor sovnet stille inn forrige uke og ble gravlagt denne uken. Hun nådde en svært respektabel alder og hadde vært svak en god stund, så det var ikke en stor overraskelse, men det er rart med det; når fine folk faller fra, er det trist og leit uansett alder. Det var også den første begravelsen som våre Småtroll deltok i, og slikt gjør naturligvis mye med følelsene for både liten og stor. Heldigvis har vi mange gode minner å ta med oss, hun fikk en fantastisk verdig og fin begravelse på fredag – og Småtrollene har allerede forberedt hvordan vi skal hedre oldemor videre. De har planlagt alt fra hvordan de vil pynte oldemors grav til jul, hvilke tegninger som skal legges på graven og hvor ofte vi skal besøke graven fremover. Mammahjertet svulmer og tankene mine svirrer…
Hvil i fred, vakre og gode Ingeborg <3
Småtrollenes Oldemor var en dame jeg kjente som rett frem, alltid fornøyd med å være sammen med mennesker hun var glad i – og et fantastisk oppkom av historier fra hvordan livet en gang var. En helt fantastisk dame å være sammen med! Akkurat slik jeg husker min egen bestemor også, en dame jeg har nevnt her å bloggen ved flere anledninger (som i innlegget om enkle gleder her). Disse to damene fra en annen generasjon er begge to av mine rollemodeller og inspirasjonskilder, og særlig for perioden vi nå går inn i – nemlig førjuls- og adventstiden.
Et skrin jeg fikk av min kjære tante Nanny – stappfullt av minner fra gamle dager! Et bilde av meg, søster Marianne og vår pappa, gamle amerikabrev og andre herliger – deilig nostalgi!
Dette er en tid på året som jeg virkelig elsker, og før jeg nylig fikk satt på de allerede nevnte bremsene i livet mitt, før jeg hadde klart å finne oversikten og fått kjent på roen, var faktisk en av mine helt relle bekymringer; hvordan kommer denne adventstiden til å bli? Jeg virkelig elsker å arrangere jul – og jeg venter ikke til julaften før jeg setter igang! Jeg arrangerer gjerne et stort juleverksted eller flere, jeg baker gjennom hele desember og jeg elsker mørket, stemningen, luktene og smilene denne måneden skaper. I år skal hele min side av familien samles hjemme hos oss, og jeg virkelig gleder meg så det kiler i magen! Og kanskje spesielt nå som den siste fra oldeforeldregenereasjonen har gått bort og det kun er to generasjon igjen, over våre Småtroll – ansvaret for å bringe tradisjonene videre hviler på oss nå. Da er det herlig at jeg har tid og ro til å kombinere både flust av jobb og flust av førjulskos gjennom hele desember. Perfekt!
Nå går denne søndagen mot slutten – og jeg kjenner meg fullstendig klar for en ny uke! En uke jeg på forhånd har fyllt med et par kurs, litt strategijobbing for et par kunder, julegaveshopping med søster, julekampanjeinnspurt og noen kundemøter, hyggelig bloggtreff (hos energigivende og fantastiske Linda i Hviit!) – og forberedelser til at vi neste helg skal feire vårt eldste Småtroll sin 9-årsdag! Hektisk og herlig!
Jeg kryper til sengs med et svulmende hjerte,
en takknemlig sjel og med et smil om munnen!
Håper din uke blir magidunderfull!
♥
Comentários