Yes – over mørke skyer er faktisk himmelen alltid blå. Og ikke nok med det, solen stråler i tillegg! Du, kjære leser, er herved advart; Dette innlegget kommer nok til å bli ekkelt lykkelig og positivt. Jeg er nemlig i strålende godt humør, er fornøyd med kvelden, familien min og livet generelt.
For de som har fulgt med på bloggen min, så vet dere at det har gått litt opp og ned her i heimen i det siste. Mest ned, vil jeg vel egentlig si. Først ble jeg permittert fra jobben min. Så ble huset på Hellvik en god del dyrere enn vi håpet på. Og med fare for at noen skal ha en diagnose klar til meg, så er det altså ikke lenger siden enn i går at jeg hulket og snufset og syntes alt og alle var forferdelig vanskelig. Og så, litt lenger ut på dagen i går, så gikk det likevel litt bedre. Humøret ble kastet med på en sinnsyk berg- og dalbane, sånn cirka verdens største sådan, og jeg som ikke tør ta den lille berg- og dalbanen på Tusenfryd engang. Slitsomme greier.
Men; Det ordner seg alltid! Og nok en gang, så har det gjort det. Det vil si, jeg er fortsatt permittert og uten jobb – men; Siden vi ikke har barnehageplass som venter på våre tre barn når vi flytter til Nesodden, så er det jo greit at jeg går hjemme så jeg får passet på de. Greit at Noah mener han kan hente lillebroren og lillesøsteren sin i barnehagen når han begynner på skolen, men det får være grenser for ansvar på vår lille, store 5åring. Dagmamma er han i alle fall for liten til å være. Nå får jeg altså noen måneder fremover hvor jeg kan ha mine små gullunger hjemme, samtidig som jeg får bedre tid til å pusse opp og innrede huset – mens jeg fortsetter letingen etter DrømmeJobben. Høres ut som en grei vår, det…
Og som om ikke dette var nok; Jeg har verdens beste familie! Greit, det kan lett gå en kule varmt (hehe, blir merkelig å skrive det uttrykket) når ting skal diskuteres og vi kan alle bli litt vel engasjert og litt vel opptatt av at vårt synspunkt skal forklares og bli hørt. Men når vi alle får roet oss, tenkt litt på saken og sett på målene våre og ønskene våre, så blir vi jaggu enige til slutt. Og da blir vi så gode venner igjen, atte… Akkurat nå har søster x 2 + mamma og pappa dratt hjem etter at vi har hatt et familiemøte her i Kroken. Misforståelser ble ryddet bort, mulige løsninger ble forklart, alle ble hørt – og vips fikk vi en løsning som alle var fornøyd med! Og som, ikke minst, gjorde at Ekte Mannen og jeg nå blir eneboligeiere på Nesodden om kun kort tid! Tusen, tusen takk mamma, pappa, Jannicke og Marianne!
De som er har hatt mest betydning for meg i forbindelse med denne avgjørelsen om å overta barndomshjemmet mitt å gjøre, har naturlig nok vært mine foreldre og mine søstre. Og at vi nå har kommet til en enighet, er jeg uendelig takknemlig for! …men, det er klart at det er flere som har håpet på at vi skulle bli enige og at dette skulle løse seg og da tenker jeg særlig på min tante og min fetter (med sine kjære) som bor i nabohuset på samme tomt. De har hjulpet meg gjennom tankerekke på tankerekke. Bidratt med konstruktive innspill, roet meg ned med fornuftige tilbakemedlinger i ‘motpartens’ favør i noen tilfeller og gitt meg støtte i andre tilfeller.
Dette har vært utrolig godt! Det er godt å bli hørt og godt å ha noen å snakke med. Så takk til dere også! Og særlig, særlig takk til tante Nanny – som snakket med onkel Esten og Åse om å la meg og hele sirkuset mitt få bo i deres leilighet i toppetasjen helt til oktober (for å spare penger siden jeg ikke har jobb lenger), mens de selv bare skulle bo i hytter og skjul. «Det er jo ikke noe problem, Astrid – vi vil jo så gjerne at dere skal få kjøpt det huset og flytte utover!»
Dere er uvurderlige alle sammen og jeg er uendelig glad i dere!
Så – nå gleder vi oss vilt til å få en vår bestående av å flytte utover til Nesodden, jakte på DrømmeJobben, innrede og pusse opp, leke med barna, være gartner i egen hage og generelt kose oss! Interiørpermen min er fremme, klar til inspirasjonen som måtte komme!
Comments