• Astrid Valen-Utvik

Sannheten må frem

Okay, så har vi hatt en veldig hyggelig helg og vi koste oss ute på byen på lørdagkveld. Og okay, jeg hadde ikke tenkt til å nevne dette for jeg burde vel være opptatt av hva slags inntrykk leserene mine får av meg. Men jeg kan bare ikke la være. Så, here it goes;

Det er helt riktig at vi hadde en utrolig fin feiring av Ekte Mannen på lørdag og det at jeg kunne overraske han med avtalt barnevakt sånn at vi kunne ta en bytur, var en hemmelighet som det var morsomt å holde på, for jeg visste at han kom til å bli så glad. Og det ble han, som dere kanskje så på bildene i mitt forrige innlegg – vi storkoste oss.

Men – det er ikke til å legge under noen som helst stol, at denne kvelden også innebar at husmora var på vift. Altså jeg. Og selv om jeg nå føler jeg har vært riktig så ofte på vift i det siste, både her og her og nå altså denne helgen, så gjør det meg helt klart ikke til en ungdom likevel. Jeg kommer ikke unna fakta;

  1. Jeg måtte bemerke at stolene på San Leandro var litt småvonde å sitte på i lengden. Det var høye barstoler og for slike som meg, altså med korte, korte ben, så ble det litt av en jobb å skulle få bena til å rekke ned på fotstøtten. Og med null støtte ble dette en øvelse for lårene og altså – litt ubehagelig i lengden. Så ja, jeg tenkte: «Tenk så deilig å sitte i normale, gode stoler» – ikke akkurat hipt og ungt tenkt.

  2. Selv om jeg syntes maten der var veldig god, så la jeg også merke til at de ikke serverte alle de deilige rettene samtidig. Da setter husmorgenet mitt igang på fullgir; «Alle må få maten cirka samtidig, for ellers blir man jo sittende og spise mens andre ser på og stakkars begge parter da, sier nå jeg. Jeg skulle nok ha ordnet litt mer system på serveringen her, ja.» Jeg tror muligens i retroperspektiv at det mest sannsynlig ikke ønsket min effektivisering, men pytt.

  3. Da maten var ferdigspist og vi var gode og mette, kom diskusjonen om hva vi nå skulle opp. Det ble nevnt ulike utesteder, men min kjære Ekte Mann kjenner sin kone og slang forslaget «nattkino» i hatten. Er det rart jeg elsker mannen? Og nei, det er ikke rart at folk sier jeg er en ekte gamlis, for jeg syntes det var et fantastisk forslag! God og mett i magen, sitte på en kino og slappe av med en god film – perfekt kveld, if you asked me.

  4. Men, null nattkino på Saga (skuffende!) gjorde at ferden gikk videre og Smuget ble som nevnt valgt. Og gamlisfrua kom frem til sitt fulle. Konserten var fin den, men spilte de ikke unødvendig høyt? Faktisk – noen var hakket eldre enn meg; Ole og Sara kjøpte ørepropper i baren! (Hah!)

  5. Mitt totale konsum av alkoholholdige drikker denne kvelden bestod av to øl og en kaffe&Baileys, for etter det syntes jeg det rett og slett ikke smakte seg med alkohol, så er det mulig å kunne få seg en brus bare? Og det fikk jeg, så der satt jeg da – med Solo’n min.

  6. Det morsomste med hele byturen var å sitte og kommentere alle de rare folkene som var ute på en slik kveld; Hun litt slutty jenta med den alt for korte shortsen, alt for mye god, gammeldags gele i håret og noe jeg mistenker var en ekte voksenbody ned i shortsen. Eller hun litt rare, eldre dama som dansa som hun var på Woodstock – altså litt hippiaktig, helt i uttakt med alt og alle (jeg tror faktisk disse to hadde det morsomst av alle som var der, helt herlig!). Men til poenget; Det er jo de som har skjønt det og det er jeg som sitter igjen med gamliskortet – hun litt treige kjerringa som bare fniser av alt og alle og som synes det er helt unødvendig å gå helt bananas selv.

  7. Og så var kvelden slutt, noen skulle rekke Nesoddbåten hjem og hva skulle HovedGjesten og frua? Fortest mulig hjem. Sa farvel til våre hyggelige medsammensvorne kl 0120, kastet oss i en taxi og lå godt under dyna kl 0135. Igjen, en ekte gamlis; Effektiv når det gjelder, fortest mulig i seng for å utnytte barnefri helg og få mest mulig søvn.

Så, da var det gjort. Jeg trodde jeg kunne lure meg selv ved å ikke dele disse detaljene med dere. Tenkte at dere kanskje da trodde jeg var ung og hipp og voldsomt flink til å være på byen. Men likevel – jeg måtte få det ut. Om ikke for annet enn for ærlighetens skyld. Jeg er gamlis på byen, jeg koser meg med gode venner og god mat, men jeg gleder meg til å komme meg hjem igjen. Jeg synes mye dill og dall på byen blir akkurat det, dill og dall, og så synes jeg det er vel så hyggelig med hjemme-med-gode-venner-kveld i stedet.

Men – vi koste oss altså, som de gamlisene vi er. Lurer på når neste gang blir?

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle