Er det ikke merkelig hvordan noen dager bare er mye bedre eller dårligere enn de andre?
Kan hende vi påvirkes av det dårlige eller fine været vi våkner opp til, av en sleivete eller fin kommentar eller kanskje vi faktisk bare har stått opp på feil bein (hvilket bein er riktig iflg fasiten, egentlig?). Mitt inntrykk er at jeg svært sjeldent helt vet hvorfor en dag er dårlig eller god, jeg kjenner det bare på meg. På humøret, kroppen og på mitt møte med andre mennesker. Noen dager er alt problemer og store utfordringer, ingenting går min vei, kroppen er treg og alt er dumt. Andre dager ler jeg av dager med problemer og utfordringer, jeg skjønner virkelig ikke hva jeg var så stresset for eller hvorfor jeg trodde utfordringene var så store. Jeg smiler til folk og takler hverdagens gjøremål med lett hånd og futt i kroppen.
Hvorfor er det sånn?
Jeg tror veldig mye styres av psyken vår og jeg er sikker på at om jeg hadde orket, tatt meg tid til og skjønt at om jeg kunne og ville, så kunne jeg gjort dager som i utgangspunktet starter som dårlig til å bli de aller beste dagene. På dager med et dårlig utgangspunkt så er jo virkelig den eneste veien opp, eller hva? Da er det gjerne ikke så mye som skal til før dagen snur og vi synes ting går så mye enklere.
Heldigvis har jeg ikke alt for ofte slike ‘blå’ dager. De kommer ujevnt og trutt, som en liten statusrapport, en finger i jorda, for å sjekke om jeg henger på greip. Kanskje det er kroppens mekanisme til å få oss til å sette større pris på de mange dagene som faktisk er veldig gode? Eller kanskje de er kroppens mekanisme til å tvinge oss til å slappe litt av? Det høres ikke så dumt ut for min del i alle fall.
I går hadde jeg en sånn dag, en treg en. En dag hvor det meste gikk trått og treigt, Jeg ble ikke fornøyd med dagens gjøren og laden og alle hverdagens rutiner ble sett på som kjedelige. Dager som dette har det gjerne med å komme i spiralform. En ting som går trått, som da fører til en ny ting som også er kjip – og så har man det gående. Selvoppfyllende profeti, muligens? Heldigvis vet jeg litt om hva jeg må gjøre for å komme meg ut av slike dager. Ofte trenger jeg den dagen til å bare sulle og være litt grumpy og vanskelig, men så – når nok er nok, så tar jeg grep. Mine grep kan være så mangt, men det som alltid fungerer er å strukturere litt. Og det var det jeg endte opp med å gjøre i går. Frem med almanakken, plotte inn ukens gjøremål, huskelister lages – og vips, morgendagen kan starte på en helt annen måte.
Og for en start!
Våkner til blå himmel, sol og tre trøtte, men flinke småtroll som gleder seg til en ny dag i barnehage og på skole. Får meg en fin gåtur først til barnehagen hvor de to minste småtrollene leveres og deretter videre tusling med storegutten, hånd i hånd, videre til skolen hans. En koselig prat med intet mindre enn tre andre skolebarnforeldre, i tur og orden, og så en kort spasertur i solskinnet hjem igjen. Frokost, kaffe og litt blogg – men; Så har det jammen skyet over ute…
Men vet du hva? Nå kjenner jeg at starten på denne dagen har ladet batteriene mine nok til å holde ut denne dagen og vel så det, uavhengig av været. Sikkert uavhengig av eventuelle andre utfordringer jeg skulle møte på min vei også, for nå skal jeg svinge meg rundt og gjøre fornuftige husmorting og heldigvis fungerer gode dager i spiralform også; Kommer man igang og får begynt et sted, så går det jammen ikke lang tid før man har fått unna mer enn man trodde man skulle orke og man tenker tanker som ‘hvorfor gjorde jeg ikke dette her før?’
Jeg elsker slike dager og nå skal jeg utnytte denne energien godt! En energisk, strålende og god dag ønskes til alle som titter innom her.
Er det flere enn meg som føler seg litt humørschizofren av og til?
Comments