top of page
  • Forfatterens bildeAstrid Valen-Utvik

Om å ta seg tid til gnagsår

Etter den gode fredagen jeg hadde, var det ikke rart at denne lørdagen ble fin og god den også. Som Arya skrev i en kommentar på mitt forrige innlegg;

Vet du – positiv forsterkning eller det å finne ut hva som faktisk fungerer er noe av suksess-kriterier for det å lykkes. Og her har du beskrevet akkurat dét!!! Egg med laks – mmm….

Og det er nettopp det; Positiv forsterkning er en god metode for å sikre seg flest mulig solskinnsdager i livet. Jeg tror dette gjelder på de aller fleste plan i livet – bare se på vårt forhold til barna for eksempel. De aller fleste pedagogene sier at man skal rose god oppførsel og overse den negative – igjen; positiv forsterkning. Dette er noe Ekte Mannen og jeg alltid kan bli bedre på, vi havner så lett i lite konstruktive «nei, ikke gjør sånn», «nei, du kan ikke…» og «nei, nei, nei!» spiralen. Det er ikke noe jeg er stolt av, men heldigvis er vi to så vi har muligheten til å justere hverandre om vi ser at vi henger oss opp i et nei-mønster. Med en gang vi sur på flisa og fokuserer mer på hva ungene kan, hva de får lov til og hva de faktisk klarer, så ser vi at ungene gjør mer av det som vi vil at de skal gjøre også. Og de gjør det med et smil, ikke med en sutrerete underleppe. Det gjelder bare å huske på det når man står der med tre barn som drar i buksebeinet, maser og vil og krever – samtidig som man tenker på alt annet man skulle gjort. Da gjelder det å trekke pusten, tenke seg om – og snu den negative spiralen og få den over på den gode, fine positive spiralen.

Denne gode lørdagen begynte vi oppi sofaen alle sammen – det var tid for familieråd. På dager og i helger uten planer, så får jeg akutt behov for å lage en plan. Den planen inneholder ofte hvilke mennesker vi skal dra på besøk til eller få besøk av, men om vi har bestemt oss for en rolig dag og helg hjemme, så får jeg likevel behov for å fylle planen, da med prosjekter og oppgaver som ligger bak i bevisstheten, som små gnagsår.


Et av disse gnagsårene er definitivt klær. Ungenes klesskap skulle vært ryddet i – det tar alt for lang tid å finne frem til klær som faktisk passer, ikke er hullete og som ikke ligger enten til vask eller til bretting. En jakt etter klær har vi hverken tid eller overskudd til å gjøre kvelden i forveien og heller ikke den aktuelle morningen. Og er det ikke tross alt på tide å donere litt klær til Fretex igjen?

Et annet gnagsår de siste par ukene, har vært mitt nye hjertebarn; Mitt kjære Valen-Utvik, altså jobbprosjektet mitt. Det er på høy tid å få fullstendig orden i sysakene. Det er på tide å organisere hobbyrommet til å bli ordentlig hjemmekontor, få orden på kvitteringer og papirer fra Brønnøysund og det er på høy tid å få opp min fantastiske tavle, sånn at jeg kan få struktur på oppgaver som står foran meg og oppgaver som jeg kan stryke ut.

Vi har flere små gnagsår som disse over. Jeg har mine, Ekte Mannen sine og guttene har mange ting de gjerne vil gjøre, med og uten oss, men da av mer lekbar art. Alle disse små gnagsårene er ikke så store hver for seg – men samlet kan de begynne å plage meg. Særlig på en litt trå og grå dag, da baller det på seg og hvert eneste gnagsår tas frem og sutres noe voldsomt over. «Vi har ingenting på stell, vi!» Så derfor, denne helgen uten planer – den har vi faktisk tenkt til å beholde uten planer. Vi har avlyst et kinobesøk i dag og vi skal avlyse en akedag i morgen. Veldig hyggelige aktiviteter begge to, men med så mye som foregår i livene våre akkurat nå for tiden, så har vi veldig behov for å kunne ta det med ro. Ta det med ro såpass lenge at vi faktisk har energi til å få unna noen av disse gnagsårene. Og med noen av disse gnagsårene unna, enten ved en kjapp Compeed-løsning eller å faktisk ta såret ved roten, så er jeg sikker på at vi kan møte en hektisk uke på mandag, med batteriene godt ladet opp, energi på tanken og med litt mer stell og system i kaoset enn det vi har hatt disse ukene som nå har gått.

Og – en hel dag uten store planer betyr godt med tid. Hvem vet, kanskje vi rekker tid ute og baking og rydding og kos og planlegging og det hele i morgen? Jeg tror på det. Jeg skal drømme om det.

Men aller først nå skal jeg gå opp til mine tre gutter igjen (prinsessa sover, vi er da ikke uansvarlige), spille litt «Jakten på den forsvunnede diamanten» med ‘nydelig’ MGP-musikk på skjerm og i øret og bare kjenne på hvor utrolig heldig jeg er.

Ønsker deg god tid sammen med dine kjære!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page