Jeg har i den siste tiden etterlyst flere timer i døgnet.
Det jeg lurer på nå, er; Hvorfor er det ingen som fortalte meg at det var akkurat i dag døgnet hadde ekstra timer? Da ville jeg naturligvis planlagt og lagt til rette og fått unna intet mindre enn oppgaver verdt minst en uke. Synes strengt tatt noen også kunne tatt seg tid til å påpekt at om jeg hadde stått opp kl 0500 hver dag i stedet for hvert jubelår, så hadde hver dag hatt forholdsvis mange ekstra timer.
Ikke det at jeg får lov til å slange meg til langt på dagen sånn til vanlig, altså. Nei, jeg står forholdsvis konsekvent alt for tidlig opp (alternativet – at jeg legger meg for sent, er fullstendig uaktuelt). Det er likevel noe med det at når man går over den usaklige grensen for tidlighet, alt før kl 0530 – pling!, så følger det faktum at man står opp mutt putt alene. Det ville naturligvis vært umenneskelig om våre små, håpefulle, men dog så trøtte småtroll, skulle dras opp til den nevnte tiden. Tror faktisk det ville medført rapport til barnemisbehandlingen. Nei, ved slike usaklig tidlige tidspunkt, må Ekte Mannen ta ansvar som alenefar for tre småtroll, mens mor, aka zombien, får ha badet helt for seg selv. Helt. For. Seg. Selv.
Altså, bare for å gi dere selve klimakset med en gang; Jeg har fønet håret i dag! Fønet håret, folkens. Jeg skjønner virkelig ikke hva slags mennesker som bedriver denslags aktiviteter, altså føner håret, daglig. For meg fremstår føning av hår som noe av det mest intetsigende man kan gjøre. Tross alt, håret blir jo alltid tørt. Etterhvert. Eneste utfordringen er når man skal ut av huset før kl 0630 og det er cirka 12 minusgrader ute. Da ser jeg nødvendigheten av føning. Men igjen, det betinger at man har badet alene. Altså, mitt hår er strengt tatt jomfru i forhold til føning. Rapport etter denne morgenens affære; Jeg tror jammen håret mitt likte det. Uheldigvis var det nok siste gang på flere år. Uheldig for håret mitt altså, jeg syntes det var en gruelig kjedelig opplevelse.
Men altså. Om man står opp kl 5 så får man med seg riktig så mye i løpet av en dag. Man kan for eksempel få med seg et frokostseminar i regi av Markedsføringsforeningen og Aftenposten. Der kan man bli overrasket over at en flinking fra NRK Beta, Eirik Solheim, er morsom. Og bergenser. En av de mest sjarmerende kombinasjoenene jeg vet om, faktisk. Når han i tillegg prater om min kjære venner; twitter, facebook, blogging og det som enda mer spennende er, så er det ikke rart at jeg er forelsket for livet. Ja, sånn helt faglig altså.
Etter et slikt givende foredrag, går naturligvis resten av dagen som en lek. Det blir jobbing på kafe, venninne som dumper innom kafen og god diskusjon som utvikler seg. Det blir utført viktige ærend – ting som står på oppgavelista som nå ikke lenger står på oppgavelista. Eller, så klart det står på oppgavelista, men det har et fint rødt v-merke ved siden av seg. Ah, lykke.
En slik dagen vil også med hell inkludere en harmonisk henting av to barn i barnehage og ett på skole – hvorpå hele sirkuset kommer hjem, lager en deilig, avansert fredagsmiddag (kremt, risengrynsgrøt) og så får besøk. Enda flere fine, gode folk som får latteren til å sitte løst.
Og så – om man står opp kl 5 og føner håret om morningen mens man er alene på badet – så får man tid til å sette seg ned med pc, fredagsunderholdning på tv og et par glass rødvin også. Rødvin.
Hadde det ikke vært for at jeg er så sinnsykt trøtt nå, så skulle jeg jammen gjort dette til en tradisjon. Stått opp kl 5 hver dag, altså. Herreminhatt så mye jeg hadde fått unna.
Comments