• Astrid Valen-Utvik

Milepæler bør feires!



Det er helt absurd for meg å fatte dette… Jeg husker enda hvordan livet var uten barn. Hvordan vi jobbet hardt for å få barn (og nei, mener ikke det som en metafor for all ‘øvingen’, men at vi brukte halvannet år på å bli gravid første gang), hvordan ventetiden med voksende mage var, hvordan det var å bli kjent med et bittelite nurk og med det bli en ordentlig, liten familie. Følge Noah fra baby til bitteliten gutt, så liten gutt til litt større gutt, og så nest sist – barnehagegutt.

Han har blitt så stor! Og ja, vi er heldige for vi har to barn til som vi får følge utviklingen til og som gir oss litt fra babytilværelsen og fra ikke-akkurat-stor-enda-men-heller-ikke-liten-gutt tilværelsen, men det er likevel utrolig rart at vi nå altså snart har en skolegutt. Han blir stadig flinkere til å lese, han elsker å regne og ser praktisk matte i annenhver hverdagssituasjon. Og ikke minst; Han blir stadig vanskeligere å lure med dårlige forklaringer på hans smarte spørsmål.

Noah er nå ferdig med et lite stadie i livet sitt og er mer enn klar for det neste. Jeg var visst ikke like godt forberedt. Jeg har hatt en klump i magen i hele dag, nesten vært litt deppa – og har bare hatt lyst til å ha han på fanget og nusse på han hele tiden. Den store, lille gutten min…

Og, som tittelen på innlegget mitt sier; Milepæler bør feires! Vi bestemte oss derfor for å ta med barna på McDonalds for en kulinarisk opplevelse og Noah var mer enn fornøyd med feiringen. Siden jeg ikke kun ser på dette som noe som bør feires med brask og bram, så fikk jeg mulighet til å døyve min minidepresjon. Med shopping. Det ble både tur til Home and Cottage (igjen!) og til Junes butikk på Bjølsen (som jeg skrev om i dette innlegget). Så ja, da var alle parter fornøyd!


Vi har vært utrolig fornøyd med Etterstadsletta barnehage, særlig etter at svenske, fantastiske Herbert begynte der – og det aner meg at det blir en dagstur eller to til Etterstad i løpet av våren / sommeren for å besøke barnehagen. Guttene har avtale med noen av de voksne i barnehagen at de skal komme på besøk til oss på Nesodden også – og de aller heldigste skal faktisk få lov til å flytte dit sammen med oss. Jeg er litt usikker på hvilket rom vi skal dedikere til ex-barnehageansattevenner av guttene, men vi skal vel alltids få plass til de fine folka der!

Så jada, nå skal jeg være hjemme med våre tre barn. I fire måneder. Med to gutter som er vant til det tempoet som det er i en stor barnehage med uendelig mange muligheter og med en liten jente som skal prøve og lære seg å følge med de store guttene.

Det aner meg at jeg ikke kan forvente spesielt mye tid med avis og kaffekoppen, i fred og ro, før vi er i august en gang og barna igjen er tatt hånd om av Den Norske Stat.

Men, moro skal vi helt klart få det! Bare vent og se…

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle