top of page
  • Forfatterens bildeAstrid Valen-Utvik

Kaffe og en hjelpende hånd

Vær forberedt; dette blir et innlegg sydende av lykke! Så mye at du antakelig blir kvalm, men det får ikke hjelpe – dette må nemlig ut.

I det siste har dagene inneholdt så mye positivt at jeg rett og slett må dele det med dere fine lesere. Aller helst håper jeg at det smitter over på dere som er så greie at dere kommer innom hit og leser litt i den noe forsømte bloggen min. Gleden blir større når man deler den, ikke sant?


Den siste tiden har jeg slitt med en vond kink i nakken. Ja, det kommer antakelig av alt for mange timer foran pcen uten strekk, tøy og bøy, og jeg lover å skjerpe meg. Men – jeg tror nok at den kinken satt seg der også som en følge av en god del tanker og bekymringer jeg har gått og gnagd på i det siste. Som følelsen av at man aldri strekker helt til og alt man vil få gjort, definitivt ikke blir gjort. Jeg vet at vi bør være flinkere alle sammen til å redusere standardene våre og hva vi ser som nødvendig for oss selv i forhold til alt vi absolutt trenger, men dette handler rett og slett ikke om det. Det handler om at hverdagene våre blir såpass hektiske pga mine mange arbeidstimer, at vi hele tiden havner på hæla. Og havner man på hæla, så havner man fort i en litt vond sirkel som gir en stadig mer bekreftende følelse av å ikke rekke, ikke strekke til. Så hvordan kommer man seg ut av slikt?


Man finner en av dagens ungdom, en av dagens fantastiske, flinke og pliktoppfyllende ungdom, og så spør man om hjelp. Ja, jeg følte det som en rar forespørsel og ja, jeg var veldig usikker på om dette egentlig var unødvendig, noe vi burde fikse selv – men jeg tenkte; Hvorfor ikke spørre, kan jo hende vedkommede også kan tjene på en slik situasjon? Og akkurat det var tilfellet. Fineste jenta var på utkikk etter en ekstrajobb ved siden av videregående og det vi så for oss, passet perfekt for henne! Vi må tørre å spørre folkens, tørre be om hjelp!

Kan hende noen vil kalle det luksus, det vi driver med. Å ha en jente som hjelper oss med vanlige husoppgaver som klesbretting, sporadisk støvsuging og andre ad hoc oppgaver, i tillegg til å være stand-by barnevakt, det er ting som min kjære mor klarte utmerket godt selv. Og ikke nok med det; Min far hadde rundt 250-300 reisedøgn i året og jeg og mine tre søstre er født enda tettere enn våre tre er. Mamma hadde oss tre søstrene på med 3 1/2 år fra eldste til yngste – og altså en særdeles lite tilstedeværende far, pga jobbingen hans. Jeg innrømmer mitt nederlag og overleverer Nobelpris i Barn- og Familieutvikling til min kjære mor! Jeg hadde definitivt ikke fikset det hun fikset!


Men altså, selv om hun fikset det og selv om hun bor vegg-i-vegg med oss nå og dermed kanskje rister rystet på hodet over latskapen som råder i nabobygget, så hjelper det ingenting på følgende fakta; Dette er helt vidunderlig for oss! Dette er akkurat det vi trenger og dette skal vi definitivt prioritere! Vi er ikke av typen familier som reiser på fine ferier eller gjør andre dyre ting, men likevel føles ikke dette som en forsakelse. Vi gir ikke opp ferier for å kunne unne oss hjelp i hverdagen. Vår familie trives i all enkelhet med fine folk rundt oss, med pusling i hage og med hjemlige aktiviteter – heldig for oss. Ekstra fint er det da at vår livsstil gjør at vi dermed kan ta oss råd til å ha en hjelpende hånd med oss i hverdagen.

Akkurat nå svever jeg på skyer og ser bare lovende fremtidsutsikter for oss og vår kjære medhjelper! Dette skal bli så bra! Nå kan jeg jobbe så svetten siler fra mitt hjemmekontor, hjelpe bedrifter i øst og vest med å kommunisere digitalt – med en god følelse i magen og med en visshet om at huset likevel ser ok ut. Og ikke minst; Jeg kan unne meg å se på barne-tv med ungene vår igjen! Det begynner dessverre å bli en stund siden sist og jeg gleder meg.


Jeg er boblende lykkelig og det beste av det hele; Det virket som vår hjelpende hånd syntes dette var en strålende ide! En god, gammeldags win-win situasjon og finnes det noe bedre enn det?

Den positive tilbakemelding jeg fikk i går på min forespørsel til vår nå avtalte hjelpende hånd, ga umiddelbar effekt; Såklart jeg hadde nok energi etter å ha fått en sånn beskjed, til å gjøre flere ting som gir ytterligere energi. Som f.eks. å tusle i strålende solskinn avgårde for å hente de beste tre småtroll som finnes på denne jord og vel fremme på skolen til eldstemann var det utrolig lett for meg å si; JA, så klart du kan ta med deg to kompiser med hjem, min kjære skolegutt – la oss hente din lillebror og lillesøster også, så går vi og kjøper is! Alt ordner seg nå, vi er inne i god steam, såklart vi tar med to gutter ekstra!

Når gårsdagen i tillegg inneholdt en telefon fra en ny potensiell kunde og at EkteMannen tok turen innom Nespresso for å hente vår nye kaffemaskin, Nespresso Lattissima Premium, – ja, da sier det seg selv at jeg svever høyt for tiden. Ja, jeg er ekkelt lykkelig og ekkelt fornøyd med meg selv, min beslutningsdyktighet ift hva vår familie trenger og jeg er ekkelt fornøyd med livene våre akkurat nå!

Dette innlegget er krydret med bilder av vår nye kaffemaskin in action og for en utrolig maskin! Anbefales på det varmeste – automatisk, enkelt, lett å rengjøre og ikke minst; helt vidunderlig kaffe! Tross alt; Det er vel ingen tvil i at selveste lykken finnes i bunn av en god kopp kaffe…?

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page