Det kan høres litt voldsomt ut og det kan antakelig også høres ut som jeg er veldig sint og sur, men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Jeg bare vet at jeg fra og med i går begynte å bygge meg en hær. En hær jeg vil skal vokse seg stor, større og størst – men som jeg ikke vil at du skal være med i.
Jeg skal bygge meg en hær bestående av flest mulige bittesmå Astrider.
Foten er satt ned, nok er nok; Vi er alt for flinke til å finne sider ved oss selv som vi ikke liker, som vi vil forbedre, som vi mener andre ikke liker eller andre vil forbedre. Og så kan vi muligens, på en god dag, erkjenne at det er noen få sider ved oss selv som vi føler vi er gode på, i alle fall sånn av og til. Men det er mitt mål fra nå av; Jeg vil finne ut hvor mange ting ved meg selv jeg egentlig er ganske så fornøyd med!
Urovekkenede, vil antakelig noen mene. Er vi ikke alt for opptatt av oss selv og meg & mitt i dagens samfunn? Jo, det kan jeg til en viss grad være enig i. Men så har jeg ikke som mål å avdekke hvor god jeg er, for å fortelle omverden hvor dårlig de er. Jeg skulle ønske vi alle kunne gjøre dette, jeg! Jeg ser gjerne en folkebevegelse av individer som lager sine egne, personlige hærer – for å vise for seg selv at de faktisk duger. For det er den pussige påstanden min som ligger til bunn for dette, er; Alle duger til noe, men alle tror at akkurat det de duger til, ikke er spesielt mye verd. Det derimot akkurat hun og han og de og dem duger til, det hadde vært fint å være flink til, det…
Kan hende dette er en jentegreie. Sånn sett burde jeg nok skrevet dette i går, på selveste Kvinnedagen, og kanskje fått det med i 0803-bloggen til Sonitus. Men, jeg tror nok at selv om jeg har hørt utfordringer relatert til dette flest ganger ytret av kvinner, så tviler jeg ikke egentlig på at menn har de samme eller nogenlunde tilsvarende utfordringer. Så derfor gjør jeg dette innlegget kjønnsløst; Vi trenger at hele befolkningen til å bli flinkere til dette! Vi trenger å vise barna våre at vi ikke må gå rundt og fokusere på det vi ikke kan og ikke er flinke til, vi må fokusere på at vi må utnytte evnene våre innenfor det vi kan og det vi faktisk er flinke til! For alle er flinke til noe, alle kan bidra med noe, alle er viktige innenfor noe!
Så, jeg lager meg min egen hær.
Jeg tegner en mini-Astrid i min almanakk for de dagene jeg føler jeg har gjort det beste jeg kan og kanskje enda litt til. Det kan være lure valg jeg har gjort, ting jeg har skrevet som jeg ser har påvirket andre eller som jeg rett og slett er fornøyd med selv og det kan være gode samtaler med mine småtroll om ting som betyr noe. Eller det kan være at jeg prioriterer vekk pc og jobb for et par runder med vri-åtter med eldstemann. Det kan være at jeg går til butikken for å handle, kanskje til og med sammen med EkteMannen, i stedet for at vi er effektive og raske og tar bilen. Det kan være at jeg hjelper mine nærmeste med noe jeg vet de setter pris på, selv om jeg egentlig ikke «på papiret» har tid til det. Det kan være at jeg går trapper i stedet for å kjøre heis, at jeg gir penger til en uteligger eller at jeg unner meg selv en deilig kaffe og en god kjeks, midt i uka.
Det kan være å bruke mer tid på mine nærmeste, det kan være å bruke mer tid på meg selv eller det kan være å bruke mer tid på totalt fremmede. Det kan være å være mindre egoistisk eller det kan være å være mer egoistisk. Det kan være å ta sunne valg eller å unne seg noe usunt. Det kan være å skrive noe fint, ukomplisert og ‘overfladisk’, eller det kan være å skrive noe dypt og meningsfullt.
Det som er viktig er at det er noe jeg gjør, som jeg selv erkjenner er en bra ting. Sånn at jeg, de dagene jeg føler at jeg ikke strekker til – at jeg ikke gjør nok for ungene, jobben, Ekte Mannen, meg selv, miljøet eller huset – da kan jeg bla tilbake i almanakken min og telle opp hvor mange mini-Astrider jeg har i hæren min. Så langt. Og så kan jeg la de mini-Astridene fortelle meg budskapet;
Greit, du taklet kanskje ikke denne situasjonen så godt som du optimalt kunne, men ingen er best alltid! Bare se på oss, se på alle de andre tingene du har fikset tidligere – mer enn bra nok! Lær av denne gangen og gå videre – det finnes garantert nye muligheter til å gjøre ting riktigere, bedre og morsommere rundt neste hjørne!
Siden vi nå her i huset har bestemt oss for å skjerpe inn på matvaner og crap-in/crap-out prinsippet, så fikk jeg min første mini-Astrid fordi jeg i går hadde en hel dag med riktige matvalgt. Korn til frokost, frukt til lunsj, salat til middag og en stor, deilige tekopp til kvelds. Og disse valgene tok jeg til tross for at jeg var på et seminar i går, med alt av go’saker servert etter seminaret. Flink var jeg og følgelig fikk jeg min første mini-Astrid!
Gleder meg til å se om denne dagen bringer meg ett nytt medlem i hæren min …men, det er det vel strengt tatt bare opp til meg selv å sørge for?
Comments