top of page

Fordømte landluft!

Forfatterens bilde: Astrid Valen-UtvikAstrid Valen-Utvik

Pøh. De som skryter så fælt av den fine, friske landlufta… Hadde jeg vært litt tøffere, så skulle de fått med meg og bestille (hva nå enn det betyr). Vi er godt vant til Oslo, med den smogen som ligger som et fint ‘tak’ over hele byen. Akkurat passe mengde frisk luft kommer gjennom smogen og gjør slik at vi får akkurat nok oksygen til å fungere sånn nogenlunde greit fra dag til dag. Greit nok, det er ikke alltid man føler seg helt uthvilt om morgenene, men likevel – det er dette vi er vant til. Vant til og liker. Det er trygt og godt.

Nå derimot… Vi har beveget oss ut til Indre Østfold, nærmere bestemt til mine svigers i Skiptvet. Her er det skikkelig ille. Skikkelig, skikkelig ille. Luften er renere enn den pureste luft du kan tenke deg. Himmelen er blå (ikke dekket av et grått lag), og selv solen titter frem. I Oslo har vi ikke sett solen på lang, lang tid. Vi opplever dette som helt forferdelig. «Hvorfor det?» kan du jo spørre deg. Jeg synes svaret gir seg selv.

For det første så fører denne luften til at barna får en helt ekstrem energi. Sånn jeg-kan-løpe-og-løpe-og-løpe-og-løpe-energi. Det blir roser i små barnekinn og full turbo fra ankomst til to små gutteslakt sovner i en tett spoon-formasjon, før de små hodene deres treffer putene. Tenk så forferdelig – barna er jo ikke vant til dette. Det blir som sjokk for de bittesmå kroppene deres. Luften som har sivet ned i lungene deres og har spredd seg med blodets hastighet rundt i kroppen, har gitt de en enorm energi og forvirrende friskhet. Borte er de gustne barna som knapt orker å se barne-tv. Som lunter i slow-motion fra leke til leke, men ikke har energi til noe. Nå er det barn som ikke går normalt lengre. De spretter. Hele tiden.

Til nå har jeg snakket om den negative effekten dette har hatt på de av våre små som kan gå. Men tenk for lille, vakre Linnea. Hennes hud har jo hatt et beskyttende skjold av smog infiltrert i alle porene på den lille, ferske kroppen hennes. Dette har ført til at vi har hatt en nogenlund grei rytme hjemme. Spise, leke, sove. Spise, leke, sove. Og dette barnet har vært så slått ut av begrensningen på luft i Oslo, at hun har sovet natten gjennom siden hun var 4 dager gammel. Og hva skjer? En dag i friskeste luften i Indre Østfold, så våkner frøkna kl 02:00. På svarteste natta. Og ikke bare våkner-får smokk-er klar for å sove igjen. Neida, våkner. Får pupp. Neida, ikke sove enda. Mere pupp, full flaske med melk. Og neida, enda ikke sove. Leke nå. Gurgle. Smokk er artig, særlig når man kan dra den ut av munnen selv og kaste den ut av senga. Og bable. «G!» ropte hun. Jeg var sitter på at det var vår hip-hop’er to be som beordret sin far til å komme, men Glenn var ikke enig. Jeg hadde datter-vakt, så det var jeg som fikk ansvaret med å få datteren til å sovne igjen. Kjevle og stekepanne virket som to utrolig gode løsninger for å oppnå målet, men noe inni meg sa at dette ville blitt kalt feigt av de faglærte. Neida, vi hadde enda mere gurgling. «Da da daaaaa» og «grrrrrr» (klart hun også blir irritert av å våkne sånn midt på natten, men denne grrr-lyden var merkelig positiv). Sist jeg så på klokken nærmet den seg 04:00. Da dyttet jeg inn smokken en siste gang, la meg i sengen ved siden av en snorkende Lukas og bestemte meg for at jeg ville drømme om min fremtidige milliongevinst i Lotto. Jeg rakk ikke engang å vinne den premien, før jeg sovnet. Irriterende det også, og helt garantert forårsaket av den friske landlufta. Ikke engang en Lottogevinstdrøm vil den unne meg. Slo meg rett ut.

Man kan jo tenke at guttene ble slått ut av landlufta såpass lenge at de faktisk sov lengre enn vanlig denne natten. For de som lurer; De våknet 0645. Pling. Og gjett hvem som da også våknet? Joda, Linnea – selv om hun hadde vært på fest et par timer midt på natta. Kan jo ikke risikere å gå glippe av noe action som brødrene forårsaker, må vite.

Så var det igang igjen da. Løpe-og-løpe-og-løpe-og-løpe, for ikke å snakke om leke-le-hoppe-danse-leke-le-jippi! «Mamma, kan vi gå ut nå? Leke? Løpe? Hurra!!!!»

Trøtt nå.

Den fordømte landlufta…

2 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


Abonner på nye blogginnlegg:

Takk for at du abonnerer!

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.

bottom of page