Fine, fine påskefamilien

Ekte Mann, prinsessa og jeg fikk møtt igjen gutta våre hos Marianne og Tom. De hadde nemlig vært så heldige at de hadde kost seg i byen med tante Jannicke og onkel Esben før middagen og de var strålende fornøyd med det. De hadde skatet, spist vaffel og kost seg. (Takk for hjelpen, Jannicke, Mari og Esben!) Og så var de blitt tatt med til tante Marianne og onkel Tom for enda mer sosialisering og kos. Da vi kom opp dit, så vi de på lekeplassen i full action og det var så vidt de hadde tid til å løpe til oss for å gi oss en kos.

Nå skal jeg faktisk innrømme at jeg ikke helt hadde et fantastisk godt svar til Noah på hans spørsmål om hvorfor vi feiret påske. Jeg vet jo dette med Jesus og korsfestelsen og oppstandelsen og det, men føler likevel ikke jeg hadde hele The Story på greip. Men, om påsken har noe med takknemlighet å gjøre også, så hadde det egentlig passet meg helt perfekt. Jeg er så takknemlig for familien vår, for det gode forholdet vi har til våre foreldre, for forholdet vi søstrene har og for de fine svogerene jeg har. For mine vakre tantebarn og for samholdet vi har alle sammen. Sammenkomster som den i går er alltid hyggelig! (Og ja, jeg vet jo at det er Thanksgiving som har med takknemlighet å gjøre, men det er lov å drømme eller hva?)

TAKK Marianne, Tom og Tiril for en helt perfekt skjærtorsdag!