• Astrid Valen-Utvik

Et innlegg om rengjøring

Noen dager er rett og slett superbra. Fra start til slutt – alt funker, man smiler og ting går unna. I dag er en sånn dag. Kan hende det er på grunn av den strålende solskinnsdagen vi har hatt i dag eller kan hende det er fordi jeg stod opp med det berømte riktige beinet, ikke vet jeg. Og ikke bryr jeg meg så veldig heller, for på dager som i dag så er alt bra og ingenting feil og da er det bare å nyte det hele.

Utgangspunktet for dagen var nok ikke det aller beste da vår lille prinsesse er hjemme med en eller annen form for magesyke. Syke barn gir som kjent ikke det aller beste grunnlaget for å få unna mange nyttige oppgaver og gir heller normalt ikke god utløp for den ekstra energien man våkner opp med på slike superdager. Men; Er det superdag, så er det superdag; Lille prinsesse er nemlig strålende blid, til tross for magesyke – og foruten hyppige bleieskift, så er eneste symptom på hennes sykdom, at hun har et stort behov for søvn. Ja, du leste riktig – stort behov for søvn. Frøkna sov 4 timer på formiddagsluren sin i dag, så da er det jo ingen sak å få ting unna! 4 timer, helt utrolig. (Ja, selvfølgelig, jeg måtte inn og sjekke at hun pustet opptil flere ganger – det der gir seg nok aldri.)

Men altså; Da er det jo ingen sak å få ting gjort! Med ekstra energi, verdens mest møkkete hus, strålende solskinn inn gjennom (møkkete) vinduer og god musikk på øret, så har jeg svingt vaskekosten i dag. I hele dag. Jeg fniser normalt av min mors trang til å vaske krinker og kroker til enhvert tid (er det mange av dere som har fast husvask hver fredag eller lørdag, hver uke?), men i dag har jeg altså vært der selv. Det var på høy tid, det er ikke det – men jeg følte meg likevel veldig flink der jeg lå på alle fire og vasket selv gulvlistene! Alle kjøkkendører. Skrubbet gulv. Skrubbet spisestue. Vasket alle de grønne bladene til (de tre) blomstene våre. Og mye, mye annet.


Et lite glimt av hvordan sollyset lyste opp mine nyvaskede flasker og krukker samt skjenken vår. I bakgrunnen på skjenken ser dere også at jeg endelig har fått tatt i bruk det tre etasjes stettefatet som jeg ikke har klart å bruke annet enn til spesielle anledninger. Nå er det fruktfat! Ingen frukt avgir gasser på feil frukt og jeg kan ha stettefatet mitt fremme hele tiden. O’lykke!

Jeg slår kanskje ikke et voldsomt slag for den feministiske frigjøringen ved å skrive dette, men i dag har jeg faktisk kost meg med husrengjøringen. Jeg får ofte spørsmål om det ikke er slitsomt med så mye hvitt i huset som det vi har, i forhold til å holde det rent, men det vil jeg faktisk ikke si det er. Møkka kommer jo uansett, om det er hvitt eller brunt, men når det er hvitt så synes det nok raskere. Likevel, det er mye mer givende å vaske det bort, eller hva? Klaske kluten med grønnsåpe eller spraye litt Jif på og vips, så er det borte. Nesten som magi! Hverdagsmagi i alle fall.

Forresten – apropos Jif… Jeg vil nå, basert på min store storrengjøringsdag, si at Jif våtmopp rett og slett ikke duger. De har for så vidt fungert fint for oss til nå, med å vaske vekk etter søl og gris av det mer impulsive slaget, dvs ungene har mistet melkeglass i gulvet og slikt. Men til full rengjøring og vasking av gulv som burde vært vasket for lenge siden, så duger det rett og slett ikke. Er det bare meg eller burde de våtmoppklutene hatt et annet navn? For eksempel VåtMenGanskeSnartTemmeligTørr-mopp. Tror jeg brukte 4 stykker på stue og spisestue og da var det faktisk ikke fordi gulvet var svart av møkk, men fordi ‘vannet’ ble brukt opp så fort.

Hm, mon tro om dette var et ekte husmorsukk?

Forresten – jeg regner med at det finnes flust av folk der ute som lurer på hvordan den ene planten som fikk følge med oss fra hovedstaden og ut på landet, har det. Om den trives, har avgått ved døden og den slags. Og til glede for dere;


Som dere ser; Den lever i beste velgående! Den formelig strutter over av livslyst og sprer seg utover både mot den gamle skrivemaskinen og den gamle platespilleren. Bladene er faste og fine, men jeg har enda ikke sett snurten av noen blomster. Er det noen som vet noe om når denne typen blomstrer? Og – om jeg gjør noe galt siden den ikke vil ha blomster på seg? Jeg fikk stiklinger til denne blomsten av en venn av familien, som igjen hadde fått avlegger av min bestemor, så jeg kaller den bare bestemorplanta og jeg elsker den fullt og helt, med eller uten blomster! Men jeg vil gjerne ha blomster på den da. Den heter egentlig Porselensblomst, har jeg fått høre. Jeg har skrevet om den flere ganger før, for eksempel her – om noen er interessert i å se hvor godt den liker seg på landet.


Ta dere tid til å bare nyte nå da, folkens – det skal jeg!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.