• Astrid Valen-Utvik

En fantastisk, forsinket høstferie på Norefjell

Ingenting er som å komme seg litt bort, få frisk luft i lungene, masse tid med sine nærmeste og lade batteriene til hverdagens tjas og mas. Nja, egentlig er vel det der mest en klisje og veldig lite festet i våre realiteter. Vi kommer oss nemlig ikke spesielt ofte bort fra heimen (utenom til bestforeldre i cirka 1 times kjøringradius), og ikke synes vi hverdagen er mer tjas og mas enn helgene heller. Vi synes egentlig hverdagene ofte er temmelig koselige, og pakking for 2 voksne og 3 små er slettes ikke bare-bare. Men uansett; Min arbeidsgiver har en leilighet på Norefjell, og jeg var så heldig at jeg fikk leie den i forrige uke. En hel uke ble litt vel drastisk, men torsdag la vi på tur, klare som egg, med bilen stappet full (av både saltmat og søt mat og penger gull. Minst.) og tre spente unger i baksetet. Vi kom frem til en fantastisk leilighet, med strålende beliggenhet og i tillegg; et nydelig vær!



Ungene fant seg fort tilrette. Det var mange rom der, så et rom ble fort dedikert til leke-/tvspill-/videorom, og så ville de sove i samme seng på et annet rom. Linnea er stor jente og sov på rom sammen med oss i stor reiseseng for aller første gang. Gikk helt strålende med begge deler. Guttene hvisket og kniste seg i søvn og Linnea lå i stor seng som om hun ikke har gjort annet.


Fredag våknet vi til verdens blåeste himmel, en strålende sol (burde jeg smurt solkrem på de unge, lovende? Oh well…) og unger som var klare som egg for å komme seg ut. Fjellet lokket, og vi fikk oss en 4 timers tur. Nå må ikke vår tur forveksles med vanlige fjellturer. Vi fikk nemlig ikke beveget oss særlig langt på disse 4 timene. Barnevogn, småtrollbarn og bratt stigning gjorde at vi beveget oss i forholdsvis kort avstand fra leiligheten, men likevel. Vi fikk gikk i ulent terreng, vi hadde nistepause, kaffe- og sjokkispause, Linnea fikk sovet et par lurer i frisk fjelluft, vi lekte og hadde det utrolig fint. Bare se:









Lørdag kom søster Marianne med mann Tom og tanteunge Tiril på besøk, og holdt oss med selskap til søndag. Veldig, veldig koselig å være hyttetur med den gjengen, de får rett og slett gode referanser fra oss. Eller vent, Marianne og Tom blir veldig fnisete og fjollete etter bare et glass vin / en øl, Tom tar små, rare danser på unaturlige tidspunkt og er mistenkelig glad i nakenhet i badstuen og Marianne har skummel hårsveis hver morgen. Men ellers er de gode reisefølger. Og Tiriltoppen min er selvfølgelig verdt alle mulige rarheter fra sine foreldre. Ungene storkoste seg sammen, og det var spesielt koselig å se at kusinene fikk visket noen spennende hemmeligheter til hverandre. Det ble store frokoster, gode middager, masse tegning, puslespill og boklesing – og mer kan man vel ikke vente seg på en hyttetur, eller hva?




Takk for turen, skjønne Valen-Mathisener. Og så en takk til mine tre små, store skjønninger og den Ekte Mannen. Slike små utflukter er jaggu en ekte vitaminsprøyte, så da ble det klisjeen på oss også likevel. Akk ja. Gjerne tur igjen og gjerne Norefjell, selv om det måtte være ‘utenfor sesongen’.

1 visning0 kommentarer