• Astrid Valen-Utvik

Drømmen om et gammelt hus…


Siden sist jeg var på besøk hos henne har hun og mannen overtatt hovedhuset på gården de bor på og jeg visste at det var cirka 3 år med mye hard jobbing og oppussing som jeg nå endelig skulle få beskue. Jeg spurte om jeg fikk lov til å ta med kameraet mitt, for det ante meg at dette skulle bli en inspirerende og vakker lunsj. Og det ble det til fulle. Jeg dro derfra med fornyet inspirasjon både i forhold til hus, hjem, hage, mat og venner & familie. Og ikke minst full av kreativitet. Det er så godt med slike folk rundt seg, som tilfører andre mennesker noe bare ved å være seg selv! Tusen takk, Lena!

(Klikk å bildene om du vil se alle de nydelige detaljene.)





De bor i et gammelt hus med mye varme og sjel i. Jeg mener hun nevnte at de har 15 rom og hun har pusset opp 13 av de. Det er malt lyst, mest hvitt, men også noen andre toner og dette gjorde at det ble et helhetlig preg over hele huset. Verdens koseligste inngangsparti med vinterhage med massevis av krukker og lykter utenfor (dessverre rakk jeg ikke ta bilde av dette), ledet inn til et stort hus med slitte dørterskler, skjeve dører og akkurat så mange krinkler og kroker, små rom, store rom og rare rom, som et slikt hus skal inneholde.




De var ikke ferdig «innredet» på alle rom, men jeg fikk tatt noen bilder fra første etasje, bestående av stort kjøkken med spiseplass, en liten peisestue, spisestue og tvstue – i tillegg til vaskerom, bod, gang og enda en god del mer. Det var gamle ovner i nesten hvert et rom, gamle møbler med en historie festet ved seg, små tablåer av ting som var samlet sammen og arvet i generasjoner. Jeg antar jeg fikk med meg cirka 20 prosent av alle detaljene i løpet av lunsjbesøket mitt, så dette huset er definitivt verdt besøk etter besøk etter besøk…



Kusinen (og for øvrig en god del av slekta ellers) er særdeles interessert i å frekventere bruktmarkeder og loppemarkeder, for å se om noen skatter enten kan pusse opp eller plassere rett inn i hjemmet. Det ryktes om at Lena etterhvert skal starte opp en butikk for å selge unna ting hun ikke lenger har plass til (så hun kan få anledning til å finne flere ‘kupp’, muligens?) – og det er ingen tvil om at jeg kommer til å stå først i køen da den butikken åpner dørene. Hun finner ting med sjel eller så gir hun ting sjel ved å pusse, gnikke, male eller sy litt på det.


Denne dama har det meste på stell; I tillegg til å leve av å skrive (som lesere av denne bloggen antakelig har fått med seg er min nye drøm) har hun et fantastisk hus hun boltrer seg med og i, hun disker opp med de deiligste retter og baker det meste lett som en plett. Er det rart jeg dro derfra med bøtter og lass av inspirajson og iver etter å fikse, ordne og gjøre det meste fra scratch?

Takk for titten, Lena – jeg kommer gjerne igjen!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle