• Astrid Valen-Utvik

Dette er meg, takket være dere!

Det er veldig underlig opplevelse å lage innlegg som ene og alene handler om meg selv. Og ikke bare handler det om meg selv, men om bildet av meg selv – sjølveste utseende. Det er rett og slett ganske så skummelt – men guri malla, dere gjorde jo dette til en lek!

TAKK for alle fantastiske stemmer!


Jeg har nå tatt rådene deres, omgjort de til en eller flere stemmer (fra både kommentarfeltet, twitter og facebook), og det er helt klart to bilder som skiller seg tydelig ut. I tillegg seilte et 11. valg opp som en aktuell kandidat; nemlig det å ta bilde i studio, eller i det minste med bedre lys og fotograf. Så da ble saken om det skulle vurderes da…? Jeg liker jo fortsatt ikke å la meg avbilde, men jeg kjenner jo mange flinke fotografer…

Jeg hevdet hardnakket at jeg ikke ønsket å bytte profilbilde i tide og utide, men nå føler jeg det er lagt opp til – og på høy tid – at jeg ser opp og viser dere at jeg naturligvis ikke er den blyge, forsiktige og sjenerte jenta som jeg later som jeg er. Ok, jeg later ikke som det, men det er artig å se at et bilde kan få dere til å ha det bildet av meg inni hodene deres. Jeg er nemlig omtrent like høylydt, skravlete og brautende som en av de mange vakre erkebergenserene jeg kjenner, så ja – det er på tide å bytte bilde.

Forslaget er som følger; Jeg bytter nå til vinnerbildet – og så lar jeg snille og flinke FruFly ta bilde av meg i Bergen om snaue to uker. Og om hun klarer å trylle, gjøre vidunderlige ting med fotografiapparatets innstillinger eller har magiske evner, så kan det hende jeg bytter bilde igjen likevel. Så får dere heller gå bananas i kommentarfeltet da, med kommentarer av typen «Altså, jeg synes da så vitterlig å erindre at du ikke ville bytte profilbilde ofte…!» og dets like.

Sounds like a plan?

Å herre min hatt, da skal jeg rett og slett endre min profil på den store, vide verdensveven da. Dette er meg, slik dere ser meg – og ja, faktisk; slik jeg selv også ser meg akkurat nå.

Se etter meg, da – ikke glem at jeg finnes og ikke skvett når jeg møter blikket ditt rakt på,

med et litt småsliten partysmil påklistret og med enorme forventninger til alle vennene jeg nå skal få!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.