Jeg vet at alle foreldre sier det, gamle som nybakte, og siden vi tross alt gjør dette for tredje gang, så skulle man jo tro vi hadde skjønt det. Men nei. Jeg skvetter stadig vekk av at ting skjer så fort. Hvor ble det av min lille nyfødte datter? Hvor ble det av hun som kunne sovne på brystet mitt? Hvor ble det av hun som man kunne forlate i kort tid lekende på gulvet for å løpe og tisse, og så komme tilbake til, uten at hun hadde rikket seg en centimeter?
Den eldste av mine yngre søstre har akkurat tatt med mann og datter tilbake fra Tunisiaferie, og det er skummelt hvor mye som hadde skjedd med Linnea på de to ukene de var borte;
Hun har fått sin første tann, og nummer 2 er rett rundt hjørnet
Hun står lenge på alle fire på gulvet og har skjønt hvordan man krabber med beina, men må skjønne hvordan disse armene fungerer, for å komme avgårde
Hun har lært seg å flørte-blunke, dvs knipe begge øynene sammen og glise
Hun spiser nå det meste av mat, om enn i små porsjoner, men både brødskive, grøt, potet, middagsglass, fruktmos og kokte grønnsaker er stas
Hun kan sitte litt alene på gulvet, men mister balansen om hun skal strekke seg etter noe
Hun elsker å stå! Gi henne to fingre å holde i mens hun sitter på fanget ditt, så reiser hun seg opp helt selv og står og knikser i knærne med et fornøyd glis
Jeg føler behov for å sette fyrstikker i øyelokkene, for om jeg tillater meg å blunke, så kan det hende at jeg åpner øynene igjen og ser min fjortissdatter i øynene og får levert følgende kommentar: «Ikke embarrasse meg ‘a, mutters! Sæærlig du får lov å følge meg til The Klubben, om du skal gå i de utdaterte klæra der! Og turkis sminke er skikkelig UT ‘ass!» For at hun i neste sekund begynner å knise høylydt og sjenert med en hånd for munnen (må skjule reggisen, må vite) og kledelig rødmende kinn, fordi Noah og Lukas kom hjem med et knippe av sine To Cool For School-kompiser.
Jeg får skynde meg å nyte, kose og lagre minner, sånn at jeg har noen gode historierer å gjøre henne flau med ovenfor venner og kjærester når den tid kommer. Ondskapsfulle meg…
Update: Min søster kunne fortelle at skjønne Tiriltoppen min har blitt tospråklig på sin lille ferietur, så det er ikke bare hos oss ting går unna. Hun kan både si ‘mummy’ og ‘bye bye’, og er sikkert skjønnere enn skjønnest!
Comments