I dag tok Linnea og jeg turen down town Oslo for å snike oss til en lunsj med påfølgende kake på min arbeidsplass. Kaken var anledningen Monas (aka Crazy-Cat-Lady her på bloggen) bursdag, så hva er vel mer passende gave fra oss til henne enn å gi henne litt kosetid med lillesnuppa? Okay, så høres det det ganske ekkelt og skrytete ut, Mona skjønner nok hva jeg mener. Dessuten fikk hun hvite roser også! 😉
Monas sønn, Kim-Daniel, var også med på morens bursdagslunsj, så dette må rett inn i Linneas babybok som ‘Første møte med en ekte Kjendis’. Det finnes kanskje ikke slike overskrifter i disse standard babybøkene, eller hur? Vi må nok lage det helt selv 🙂 Jeg har en mistanke om at Mona brukte Linnea for å påvirke Kim-Daniel til å gi Mona barnebarn snart, men jeg er ikke helt sikker… «Det kledde du, Kim-Daniel!», «Er hun ikke søt, Kim-Daniel?» og «Så fliiink du er med henne da, Kim-Daniel!» var ord som strømmet ut av Mona – ustanselig, men dere får vurdere selv. Linnea møtte Eli Hagen og Jan Øyvind Helgesen også, men det var en smule mindre direkte. Mer gå-forbi-på-gaten-mens-Linnea-sover-i-vogna type. Tror ikke det kommer inn i babyalbumet engang.
Etter festivitas på Temp-Team, fikk vi lurt gutta våre ned til byen etter endt jobb og barnehage. Heldigvis liker gutta både bytur og shopping, så å lokke de med på en slik tur er slettes ikke vanskelig. Vi startet med en bedre middag på en pizza-/pastasjappe vi liker godt, på Byporten. Mona var så snill at hun tok et senere tog for å få lekt litt med oss, og kunne dermed sitte og underholde barn mens mor og far bestilte middag.
————
Etter endt middag og shopping, tok vi med oss våre tre trøtte typer hjemover med bussen, og det var da månen dukket opp. Eller – det var når vi gikk av bussen her hjemme på Etterstad, at månen dukket opp. En perfekt, gul halvmåne. Sånt gjør noe noe med små barn, i alle fall små tenkende Lukasbarn.
Lukas: Se mamma, der er måneosten.
Jeg: Ja, noen tror at månen er laget av ost, men det er den vel ikke på ordentlig?
Lukas: Nei, det går ikke an.
Lukas: Oj, se – månen følger etter oss.
Jeg: Det bare virker som månen følger etter oss, fordi den er så langt, langt borte.
Lukas: Nei, månen følger etter oss, det er helt sant. Det er fordi månen er snill. Snille ostemåne.
Lukas: Jeg vet også hvor månen skal legge seg, mamma. På himmelen *stolt*
End of discussion.
Comments