• Astrid Valen-Utvik

Brødbaking – nok et forsøk


Det går endel brød her i huset (og jeg grøsser ved tanken på hvor mange brød det kommer til å gå når gutteslampene våre blir tenåringer – det ryktes om at gutter da spiser brød på tvers, flere om dagen!) og jeg får nervøse rykninger av de aller fleste brødene jeg finner i dagligvarebutikkene. Ikke at jeg er en snobb, men jeg vil at brødet skal klare å føles nogenlunde ferskt også på dag nr 2 – og aller helst nr 3 også. Jeg har funnet noen få brød som består testen min – men med det antall brød som går med her hver uke, så skulle jeg gjerne redusert brødkostnaden noe. De brødene som har bestått min test er naturligvis av de dyreste…

Så derfor jakter jeg. Og jakter og jakter og jakter. Sist min søster Jannicke og hennes kjære Esben var innom, hadde de med seg et brød fra hans mor, fru Johansen. Dette brødet ble brukt til en deilig middag i romjulen, med alskens pålegg naturligvis, og dette brødet ble av vår eldste karakterisert som SuperBrød. Han forelsket seg i den sprø skorpen og ba pent om ikke onkelen kunne ringe for å få oppskriften. Noe han gjorde og fru Johansen delte villig. Og i dag prøvde vi altså.

Men det er jo det som er problemet mitt. Det er ikke oppskriftene som gjør at jeg aldri blir 100% fornøyd, det er det at jeg aldri – aldri! – klarer å holde meg til oppskriften. Jeg er for utålmodig, så om jeg ikke har alt jeg trenger i hus, så slumper jeg litt. Man tager vad man haver… Pluss med tankegangen ‘mer av noe godt, blir alltid bedre’ – så hender det at mye rart havner oppi deigen. I dag hadde jeg kulturmelk som hadde gått ut på dato for et par dager siden og jeg hadde en større slump med smør enn det som stod i oppskriften, pluss at jeg slettes ikke hadde melet hun brukte. Så jada. Kan vel knappest kalle det samme brød lenger, kan jeg vel? Er spent på eldstemanns dom i morgen tidlig, når han får smake på herligheten.

For herlig ble det – det skal jeg bare ha sagt! Kanskje ikke så sunt eller ‘riktig’ som det skulle blitt, men det smakte herlig mens det enda var lunkent i alle fall. Ekte Mannen prøvde med kun smør på, mens jeg ikke kunne dy meg og lasset på med multesyltetøy. Tross alt; Hva er bedre enn nybaktbrød med hjemmerørt syltetøy? Og du antar helt rett; Jeg klarte ikke dy meg og måtte smake en bit før jeg tok bildet… Avslørt.


Men folkens – om det er noen som har lyst til å prøve seg, så slenger jeg ut oppskriften her. Og – om det er noen som har lyst til å gi meg næringsinnholdet på dette brødet, en dom over hvor sunt det virkelig er, eller generelt har lyst til å gi meg gode råd og tips i forbindelse med min brødbaking, så setter jeg stor pris på det!

Kulturbrød

1 kg hvetemel 600 gr sammalt hvete grovt 4 ts salt 3 ts sukker

Røres sammen i en stor bakebolle (dette blir 3 brød)

Ca. 200 gr smør (ja, det er vel 4 ganger så mye som i opprinnelig oppskrift) smeltes 1 liter kulturmelk En god dæsj vann 1 pk fersk gjær

Jeg smeltet smøret sammne med endel av melken og så tilsatte jeg mer melk til ca 37 grader. Da rørte jeg ut gjæren og helte det over i det tørre. Deretter tilsatte jeg resten av melken og vann til passe deig – litt klissete, men ikke hellende røre.

Satt det hele til heving og glemte det, så det hevet lenge. Delte etterhvert deigen i tre deler og rullet / trykket den i smurte brødformer. Etterhevet nok ca 45, hvorpå jeg penslet med olje (glinser ikke av olje gitt) og lot det heve litt til. Hevet fint over formen, men under steking sank de litt sammen. Fikk likevel ok høye og fine brød.

Brukte varmluft først (190 grader) i ca 20 minutter, hvorpå jeg gikk over til vanlig varme de neste 25 minuttene. Så tok jeg ut brødene og lot de kjøle seg på rist …men bare nok til at jeg kunne skjære i ett av de og spise deilig kveldsmat med min kjære.

Et voila! Takk til fru Johansen for inspirasjon og motivasjon…

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Abonner på nye blogginnlegg:

©2021 by I just had to tell you so // Astrid Valen-Utvik.