• Astrid Valen-Utvik

Aktivitet gjør meg enda gladere!

Med veldig ujevne mellomrom har jeg skrevet noe om sunnhet, friskhet, kosthold og mosjon på denne bloggen. Jeg har kanskje nevnt noe om at min motivasjon ofte er som høyest på en mandag, i begynnelsen av en måned eller enda bedre; ved et årsskifte. Og så har jeg kanskje nevnt at ting sklir så lett ut – og at man da må vente helt til neste mandag, neste måned eller evt neste år (!) for å starte på igjen. Hvor lenge man må vente avhenger av hvor stort «prosjektet» var i utgangspunktet. Om man kun hadde gått inn for å skjerpe seg litt, få litt mer fokus, så kan man starte opp igjen neste mandag. Var prosjektet litt større, må det startes ved månedstart og om det var en virkelig stor livsstilsforandring, ja da måtte man egentlig vente helt til neste nyttårsaften. Ett ganske slitsomt, og ikke minst nytteløst, system.

Dette har jeg heldigvis sluttet med. Eller – jeg forsøker stadig å slutte med det. Det er et håpløst system som legger opp til at jeg gir meg selv alt for mange grunner til å ha dårlig samvittighet. Og ikke minst; det gjør at jeg forteller hjernen min gang på gang hvor elendig jeg er og det gir den en forventning om at også neste gang og neste initiativ vil være en fiasko.

Fra starten av 2011 har jeg jobbet med å forklare hjernen min at vi skal tenke langsiktig, hjernen min og jeg, og at et lite skritt her og et lite skritt der, fort kan bli langt avgårde om vi gir det litt tid. Så det holder vi fortsatt på med. Justerer litt inn her og der ift familiens kosthold, uten at det har betydd de alt for store endringene (utgangspunktet var faktisk ikke så hakkanes galt). Mer og mer fisk, alltid grønt, alltid frukt og godt med vann i løpet av dagen. Og ikke minst; forsøke å re-lære familien vår at «å kose seg» ikke alltid bør relateres til mat eller go’saker. Noe som gikk overraskende lett for både små og store i familien VU, uten at det betyr at vi aldri koser oss med go’saker lenger, for det er slettes ikke tilfellet. Bare at vi har litt mer bevisst forhold til det hele. Regimer, enten det er lav- eller høykarbo, Fedon, Roede eller noen andre, det er vi ikke så veldig opptatt av. Vi har tro på at sunn fornuft gir sunt kosthold, og at det egentlig ikke er vanskeligere enn det. Sunn fornuftig og økt aktivitet er en kombinasjons vi har stor tro på, nemlig!

Å gi alle familiemedlemmer rom til å utfolde seg aktivt, har vist seg å være som en deilig lykkepille inn i familien VU. For de to minste er de enda så små at aktivitetene de bedriver i løpet av en dag, er mer enn nok for de små kroppene. Eldste Småtroll trener både fotball og basket (ikke samtidig, men vår/sommer er fotball og høst/vinter er basket), og han stortrives med dette. Både det å være sosial med venner, det å få utfordringer i noe han ikke kan mye av fra før – og selvfølgelig; det å føle at trening gjør bedre, en følelse av mestring. Det tror jeg er utrolig viktig for barn i alle aldre!

EkteMannen sverger til joggesko, refleksbånd og musikk i ørene mens han blir kjent med gatene og marka i nabolaget vårt. Til tross for at hans jogging tre ganger i uken (etter å ikke ha jogget på 8 år!) ga han noen streker i regningen i form av «vondter» her og der, så gir han ikke opp. Viktigst av alt; han kjenner han har lyst til å komme seg ut og han koser seg med det! Og jeg synes han er kjekkere enn noen gang når han ikler seg sort treningstøy og iPod!

Selv har jeg virkelig blitt forelsket i treningsstudioet vi har her på Nesodden, Energihuset Jeg har alltid vært glad i lagidrett og det å drive idrett sammen med andre (aerobictimer og slikt), men jeg har også alltid likt styrketrening. Å kunne pushe seg selv til de nødvendig 3 x 12 repetisjonene, nesten ikke klare den siste runden, for så å gå videre til neste apparat, neste øvelse, og kjenne en ny energi i den neste muskelgruppen – det er utrolig motiverende! Kortsiktige mål, 12 + 12 + 12, det holder man jo alltid ut – og så er det videre til noe nytt og en ny muskelgruppe, som ligger uthvilt og klar til dyst! Det at vi i tillegg vet at styrketrening er bra for så mangt, og at det gjør at kroppen har høyere forbrenning selv 1-2 timer etter trening, gjør at det føles ekstra godt å fokusere på denne styrketreningen!

I vår hektiske hverdag passer det ikke med trening til faste tider, for det skjer stadig noe som gjør at vi ikke kan holde den faste tiden og dermed får vi trent for lite. Nå er det helt perfekt å kunne kaste seg i bilen omtrent når som helst, for så – kun 10 minutter senere!, gjøre seg klar til oppvarming. Og ettersom Nesodden kun har ett treningssenter, er det veldig mange venner og kjente som trener der, så det blir både sosialt og trening – altså to fluer i en smekk. Ettersom det blir mye jobbing på oss for tiden, både tidlig og sent, har jeg erfart at det er helt perfekt med et treningsavbrekk i løpet av dagen. Da kommer jeg tilbake med fornyet energi og klar til enda et par timers kveldsjobbing, om det trengs. I tillegg er det godt å fokusere på noe helt annet enn jobb av og til også, og det gjør jeg når jeg trener. Da er det musikk i ørene og fullt fokus på å gjøre øvelsen riktig og ta rett antall repetisjoner.

Treningen vår, i tillegg å ha et generelt fokus på mer aktivitet i hverdagen uansett hva familien holder på med, har virkelig gjort susen for energinivået for oss alle sammen. Det er det jo helt fantastisk å kjenne på såklart – vi er strålende godt fornøyd, og håper denne følelsen varer lenge, lenge…

Mange jeg snakker med forteller at de gjerne skulle trent på for eksempel et treningssenter, men at de ikke er sterke nok, trente nok, pene nok, slanke nok, har fint nok treningstøy eller noe annet tullete! Slike tanker klarer jeg heldigvis å legge til side og det skulle jeg håpe flere gjorde! Det er jo nettopp vi som ikke er sterke nok, pene nok (!?), tynne nok eller har finest treningsklær som definitivt burde få være på treningsstudio! Disse pene, tynne monstrene med vidunderlige treningsklær, de som frekventerer treningssenterene så hyppig at de tjener penger på å gå der, de skal jeg love deg er så opptatt av seg selv, sin pulsklokke og antall repitisjoner med vektene, at de ikke bryr seg om oss andre amatører. Så lenge vi ikke går iveien for speilet, naturligvis… 😉

De av dere jeg også er venner med på facebook, har visst om denne forelskelsen i treningsstudioet en god stund allerede. Jeg sjekker nemlig inn på facebook hver gang jeg trener – og det tror jeg jammen at jeg skal fortsette med! Så ekstremt mange hyggelige tilbakemeldinger, gode oppmuntringer og ikke minst; folk som sier de blir inspirert og skal dra på trening selv! Jeg blir helt satt ut av alle go’ordene – og dere skal vite det, alle dere som skriver; dere er med på å motivere og skape ekte treningsglede! Så takk for det, alle sammen 🙂

Om jeg kan inspirere noen andre til å knyte på seg treningsskoene -gamle eller unge, høye eller lave, tykke eller smale- så hadde det vært en utrolig stor bonus i mine øyne. Jeg har tro på at å trene gir en økt tilfredshet i livet, en økt grad av lykkefølelse, og er det noe jeg er opptatt av, så er det nettopp at folk skal være glade, fornøyde og lykkkelige!

Jeg har vært et par ganger på treningssenteret så langt denne uken og tenker jeg tar en ny tur søndag formiddag. Da får jeg mine tre ganger denne uken også, og det sier jeg meg strålende godt fornøyd med! Etter en måned på treningssenter, synes jeg det fortsatt er utrolig gøy og gleder meg til hver trening.

Og en ting som blir utrolig mye hyggeligere om man trener, er å kose seg i sofaen med et lite glass hvitvin, litt Ben&Jerry-is (det må til!) og noe hyggelig interiørlesestoff. Og det er akkurat det jeg skal gjøre nå! Uten den dårlig samvittigheten hengende over skulderen… En enorm befrielse, rett og slett!

Trener du – og i så fall; hva?

Ønsker dere alle en strålende søndag!

0 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle