Dette har absolutt vært en innholdsrik helg, og dagen i dag var dedikert til Noahs danseavslutning og tenning av julegran i nabolaget.
Noah har gått på gutteklubben på Dansehuset flere sesonger nå, og han storkoser seg med all moroa de har der. Thomas Wendel (dansepartnere til Pia Haraldsen den runden hun var med i «Skal Vi Danse» på TV2) er veldig flink med en bunsj av gutter fra 4-6 år som skal danse breakdance og hiphop. Det at vi må slutte på denne danseskolen er en ting vi setter på lista over det som er trist med å skulle flytte fra Etterstadkroken…
Selv om Noah koser seg med dansingen på trening, så er det noe helt annet for han å skulle danse på oppvisning. Første oppvisningen han hadde, så var han ikke på dansegulvet i det hele tatt. Gang nummer to gikk det litt bedre, så da danset han litt – mens denne gangen danset han i bøtter og lass! Mors hjerte ble fylt av stolthet og tårene presset seg på. «Er det fordi du er så glad mamma?» sa Noah – og det var det selvfølgelig. Det er virkelig rørende når man ser sine barn overvinner skumle frykter og kommer styrket ut på andre siden med mye mer selvtillit.
Under finner dere to videoer vi tok av DanseStjernen vår, han kledd i kamogrønt og kompisen Solan kledd opp som SpiderMan (nevnte jeg at edderkopper er hot for tiden?). Danseinstruktøren sliter litt med å finne riktig musikk i starten på første videoen her, men da står Noah selv for pauseunderholdningen …helt til han oppdager at flere enn hans kjære foreldre følger med 😉 Siste videoen viser Noah midt i breakeringen. Enjoy!
Den første videoen ender med at Noah får en uheldig finger i øyet, men jeg kan berolige alle bekymrede seere med at det gikk helt fint. Etter ca 10 sekunders trøst, så var gutten klar for dans igjen. Og bare for å nevne det; Denne dansingen her kvalifiserte til en GULLmedalje, så at det er talent ute og går (hm), det er det vel ingen tvil om. Han har det nok etter sin mor…
—-
Etter endt dansing, bar det hjem for å kle på seg mer klær og så gå ut igjen for å overvære tenning av julegrana her i Etterstadkroken. Ekte Mannen holdt seg inne med en trøtt snuppe, mens jeg dro med meg to gutter og to akebrett ut. Gløgg, saft og pepperkaker ble fortært, og vips – så var treet tent. Heldige oss som har så initiativrike naboer!
Det fine var at vi fikk kombinert dette med årets første aketur. Altså, guttene har akt tidligere i år, men ikke sammen med noen av oss. For så vidt godt at jeg vet at de har øvd litt, ellers hadde jeg nok vært redd jeg hadde fått forbyttet guttene på et vis, for hva skjedde med de to forsiktige guttene jeg akte med i fjor? Årets utgave er visst ikke redd for noen ting. De karret seg opp den bratte bakken, og mens Noah funderte på hvor han skulle ake, om han skulle starte med å bremse eller bare kjøre på, om han skulle svinge til høyre eller kræsje rett inn i noen folk …så satte Lukas plutselig bare utfor! Ingen advarsel og ingen mor som var klar til å ta imot, så det endte selvfølgelig med at han holdt på å kjøre ned 2-3 naboer og en barnevogn. Men like blid! Og så var han klar til å komme seg opp bakken på nytt. Det viste seg nemlig at det var der selve utfordringen lå. Lukas brukte kanskje 10 minutter opp bakken og 2 sekunder ned. Bakken var ikke spesielt lang, men han sklei og datt og sklei og datt. Og ropte ned til meg: «Mamma, jeg øver og øver meg, jeg.»
Det ble noen turer på begge to, før vi fant ut at juletre skal få være juletre litt til (Lukas endte nemlig opp under juletreet på et par av turene sine), og tuslet inn igjen til deilig nachosmiddag, Jul i Blåfjell og ikke minst; Newton – en absolutt høydare for både barn og foreldre hver søndagskveld.
Vi satser på mange fine aketurer i dagene fremover også, for denne snøen vi har nå, den skal ligge til godt over jul, ikke sant? Akkurat like fin og hvit og kram. Jeg trenger ikke mer, men heller ikke særlig mye mindre. Synes ikke det er spesielt kravstort.
I morgen blir det julebakeverksted med min kjære søster Marianne, så da kan det hende det dukker opp litt julebakst på bloggen her etterhvert. Har noen fine oppskrifter som bør prøves, så del gjerne med meg – jeg er klar for å fornye meg litt.
Har jeg nevnt at jeg digger desember?
Comentarii