Årets adventskalender

Men, jeg endte opp med at det blir så veldig mange gaver og ekstra kos til disse små barna i desember (særlig siden Noah har bursdag denne måneden også), og jeg vil rett og slett ikke at de skal bli helt blaserte og ferdige med gaver allerede før jula har begynt. Jeg håper de skal klare å glede seg til julaften, være like ekstatisk som jeg husker vi var som barn når vi så på alle pakkene under juletreet. Jeg fant også ut at jeg ikke ville ha en ferdiglaget julekalender av typen Playmo heller, for jeg vil at kalenderen skal være en del av julepynten og ha noe med det jeg oppfatter julens budskap til å være. At den kan være med på å lære guttene å forstå julen, glede seg over julens budskap og at det skal være en ting vi kan snakke om, både om selve julen og ventetiden, at vi gleder oss. Da er det finere å ha en nisse å snakke om, enn små Playmo-figurer som leker tyv og politi. Men hver sin smak, altså – jeg syntes ellers disse Playmo-kalenderene var utrolig fine og greie, faktisk. Hadde de hatt litt mer julete motiv, kunne jeg nok fort endt opp med en slik en.

Det er bare småtteri det er snakk om, som å bestemme middagen dagen etter, bestemme om vi skal se barne-tv eller gå ut og leke på kvelden, bestemme en ekstra koseting med enten mamma eller pappa, bestemme hvilken julebakst som skal bakes neste dag – og selvfølgelig være med å bake, bestemme matpakkeinnholdet til dagen etter (hjelp!) og andre småting. Jeg er muligens naiv, men jeg håper det kan være med på å lære guttene litt om å ha ansvar (Kan man spise en hel bolle full av sjokolade til kveldsmat? Kanskje om man har melk over?), men ikke minst – lære de at om de bestemmer noe en dag, og så må de tolerere at en annen bestemmer neste dag, uansett hva som da bestemmes. Vi får se hvor pedagogisk riktig dette er etterhvert.

Den ferdige kalenderen er nå hengt opp, som dere ser til venstre her. Guttene er så heldige at de har en tante Cathrine Østensvig Dale som er en proff brodererer, så hun har laget denne kalenderen kun bestående av korssting. Og noen jernstenger. Og masse blod, svette og tårer. På kalenderen tar nissen et deilig fotbad sammen med sin kjære katt og hund. For de av dere som har lyst til å beskue Cathrines kunstverk nøyere, så er bildet helt øverst i dette innlegget et nærmere blikk på nissefar – men det er bare å komme på besøk også, så skal vi stolt vise frem.

Og ja, så var det meg og lister da. Jeg har skrevet 24 lapper, som nevnt over, men det er for meg en selvfølge at jeg må ha oversikt over hva som kommer på morgendagens lapp før gutta åpner pakken. Om det er baking som står på lappen, så må jeg jo sikre meg at jeg har det som trengs. Om det er middagsønsker, så må jeg handle inn. Så derfor – jeg måtte lage meg en liste over hva jeg hadde skrevet på lappene, sånn at jeg kunne booke de litt større tingene inn i husmorkalenderen min. Jada, bare le nå (du skratter høyt du, Goda, ikke sant?), men sånn er det bare. Jeg liker å vite, liker å kunne planlegge.

Sånn – da er det bare å legge seg og vente på to gutter som sperrer øynene ekstra tidlig, for å se hva denne meget omtalte julekalenderen består av i år.

Jeg lurer på hvem av oss som er mest spent…