Astrid Valen-Utvik
3. des. 20082 min
Jeg har fått verdens beste pepperkakeoppskrift fra min svigermor, og det er en helt ekte oppskrift fra gamle dager. Ja, fra 1973 altså – men tidsregningen jeg lever etter, er at alt før jeg ble født, er gamle dager. Den oppskriften er ikke mindre enn fantastisk. Så enkel å lage, så god å jobbe med – og det blir et helt perfekt antall pepperkaker. Noget pussig, men det er altså ikke pepper i disse pekkerkakene. Ikke en kilo og ikke en teskje.
Guttene koste seg med å spise deig, kjevle litt, trykke ut noen figurer, kjevle over de igjen, brette alt sammen, spise litt til og så kanskje få ut noen få figurer. Lukas var mer opptatt av å lage figurer uten å bruke formene (en kreativ sjel muligens?), mens storebror fortsetter med sin perfeksjonisme; Om ting ble bittelitt ødelagt, så var tusen og ett ute. Han ligner nok for mye på meg på den fronten, så jeg får prøve å løsne litt på mine egne krav, sånn at han kan se at han kan løsne litt på sine egne.
Uansett, alle brettene er ferdigstekte. Noen litt mer stekt enn andre, men var det ikke noen som sa det var bra for sangstemmen? Etter bursdagsangsynging i barnehagen i dag, kan det virke som vi trenger en god del brente pepperkaker.
Og så et lite tips til dere som ikke allerede er ferdig med pepperkakebaksten for i år;
– Knus sukkertøy i den fargen du ønsker å ha midt i hjertene
– La det være noen store biter og noe mer knust
– Dekk hele hullet
– Stek det i ovnen som vanlig (NB! Bakepapir er viktig her)
– La det avkjøle seg på bakepapiret til det har stivnet helt
…ferdig!